Videreføringen av dagens beløp betyr at satsene for rundt 130.000 stønadsmottakere ikke blir justert i takt med den forventede prisveksten på 3,8 prosent neste år, melder NRK.

Staten sparer 60 millioner kroner på grepet.

Det finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la for dagen sist fredag, er regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Det skal underlegges tøffe forhandlinger med regjeringens fortrukne budsjettpartner SV før det eventuelt blir satt ut i livet.

Det er grunn til å tro at det kommer en rekke endringer i regjeringens opplegg før stortingsflertallet vedtar statsbudsjettet, men det er for tidlig å si om SV får tvunget igjennom endringer i forslaget til grunnstønad.

SV: – Uforståelig

– For meg er det uforståelig at en sosialdemokratisk ledet regjering følger i Erna Solbergs fotspor, med usosiale kutt for dem som er i en veldig sårbar situasjon og har store ekstra utgifter knyttet til nedsatt funksjonsevne eller sykdom, sier stortingsrepresentant for SV og leder i arbeids- og sosialkomiteen, Freddy André Øvstegård.

Det er en klar årsak til at regjeringen har valgt å ikke prisjustere fire av satsene i grunnstønaden, ifølge Ole André Myhrvold, Senterpartiets nye finanstopp på Stortinget.

– Disse gruppene fikk et ekstraordinært påslag så sent som 1. juli i år. Det var nettopp fordi vi ser at det er krevende tider også for de gruppene her, sier han. Han minner også om at regjeringen har prisjustert satsene i gruppe 5 og 6.

FFO: – Skammelig

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) reagerer kraftig på reduksjonen som ligger i budsjettforslaget til regjeringen. Budsjettgrepet innebærer kutt i støtten til 97 prosent av mottakerne, også etter at satsene i gruppe 5 og 6 er prisjustert, ifølge generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

Hun frykter funksjonshemmede blir låst i en varig fattigdomsfelle ved at det blir mindre til dem som har minst.

– Det er skammelig at regjeringen forsøker å tåkelegge kuttet sitt. Det er fremdeles 150.000 husstander i Norge som er økonomisk ille ute ifølge forskningsinstituttet Sifo. En tredel av dem har løpende ikke-medisinske utgifter knyttet til dårlig helse eller funksjonshemning, og mer enn halvparten har medisinske utgifter, sier hun til NTB.