Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) møtte pressen før det to dager lange toppmøtet ble sparket i gang. Der kunngjorde de at Norge fremskynder Ukraina-støtten med 2,5 milliarder i år.
– Ukraina har et akutt behov for mer militær støtte og materiell nå. Norge utvider derfor den militære støtten til Ukraina med 2,5 milliarder kroner til 10 milliarder kroner for 2023, sier Støre.
Økningen «lånes» fra Nansen-programmet, som har en ramme på 75 milliarder kroner over fem år. Norge vil også øke støtten til Natos støttefond for Ukraina. Det vil gis 300 millioner i år og totalt 1,5 milliarder kroner over fem år.
– Det er et tydelig signal om langsiktig støtte til Ukrainas reformarbeid og vil knytte Ukraina tettere til alliansen, sier Støre.
– Et historisk toppmøte
Støre er tirsdag på plass i Litauens hovedstad Vilnius, hvor statsledere og regjeringssjefer er samlet til Nato-toppmøte. Også USAs president Joe Biden er til stede i Vilnius.
Toppmøtet skjer dagen etter nyheten om at Tyrkia går med på å slippe Sverige inn i Nato.
– Dette blir det viktigste Nato-toppmøtet i vår tid. Vi skal blant annet vedta et historisk løft for Natos kollektive forsvarsevne med regionale forsvarsplaner som er oppdatert for første gang siden den kalde krigen, sier Støre.
Støre forteller at han møtte Sveriges statsminister Ulf Kristersson på hotellet sent mandag kveld.
– De var tydelig lettet i den svenske delegasjonen, og det kan vi godt forstå. Og vi ser nå fram til et nordisk samarbeid med alle fem land i Nato, med alle de mulighetene det innebærer. Så det er en god start på dette møtet, sier Støre.
Ukrainsk Nato-medlemskap på agendaen
Et annet tema på agendaen blir fremtidig Nato-medlemskap for Ukraina, selv om Det hvite hus sier tirsdag at det ikke kommer en kontret tidsplan. Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ventet å dukke opp på møtet, og han skal ifølge Reuters møte Biden ansikt til ansikt.
– Nato styrker sin støtte til Ukraina og kommer til å gjenta at Ukrainas plass er i Nato. Veien dit gjenstår å trekke, det er ikke aktuelt med ukrainsk Nato-medlemskap mens krigen raser. Det handler om kriteriene for Nato-medlemskap, sier Støre til NTB.
– Den avgjørelsen vil bli tatt når betingelsene er oppfylt og de allierte er enig om det.
Kun elleve av alliansens 31 medlemsland oppfyller i 2023 målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Norge har meldt inn at de skal nå dette målet.
– Norge tar ansvar. Vi er den første norske regjeringen som har besluttet at vi skal bruke minimum 2 prosent av BNP på forsvar fra 2026. Dette nivået vil bli videreført etter det, sier Støre.
Undersjøisk infrastruktur
På toppmøtet vil også medlemslandene opprette et Nato-senter for kritisk undersjøisk infrastruktur.
– Krigen i Ukraina har igjen vist at beskyttelse av kritisk infrastruktur er av stor sikkerhetspolitisk betydning. Som største leverandør av gass til Europa har Norge et særlig ansvar for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur. Dette var bakgrunnen for at jeg sammen med Tysklands forbundskansler Scholz i fjor tok initiativet til at Nato skulle få en større rolle i dette viktige arbeidet, sier Støre.