Ekstreme strømpriser har satt sitt preg på sommeren og høsten, med en lang rekke nye prisrekorder. Strømforbindelser til utlandet, og særlig de to nyeste kablene til Tyskland og England, har fått mye kritikk for å bidra til å forverre problemet. Kablene har en overføringskapasitet på 1400 MW hver.

I en analyse av kraftåret 2021, beregnet Statnett at strømprisen ville vært 10 prosent lavere uten de to nye kablene i fjor.

En ferskere analyse fra Volue Insight anslår at prisene ville vært 25 prosent lavere i slutten av august i år, skriver Teknisk Ukeblad . Analysen viser også at kablene gjør at det vil ta lengre tid å få fyllingsgraden opp i magasinene.

Det verserer ulike påstander om hvem som har ansvaret for at de to nyeste kablene ble godkjent. Blant annet gjengis følgende tekst i et mye delt Facebook-innlegg:

BILDE: Hvem var det egentlig som ville bygge kabler til Tyskland og England? Det diskuteres heftig i sosiale medier.

Skjermdump: Facebook.

I denne artikkelen skal Faktisk.no se nærmere på hva som må til for å gå godkjenning til å bygge slike kabler, og hvem som styrte da de to siste kablene ble godkjent.

For å kunne bygge kabler mellom Norge og utlandet kreves det to statlige godkjenninger. Disse godkjenningene kalles konsesjoner .

Én av disse er en anleggskonsesjon etter energiloven . Denne dekker anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi. For utenlandskabler som går langs havbunnen, kreves også en anleggskonsesjon etter havenergilova .

Slik endte vi med 17 strømlinjer til utlandet

Noregs vassdrags og energidirektorat (NVE) kan godkjenne anleggskonsesjonssøknader, men Olje- og energidepartementet (OED) kan også beslutte å behandle disse selv.

I tillegg til anleggskonsesjon, kreves også en særskilt konsesjon for utenlandsforbindelser. Denne blir ofte omtalt som en utenlandskonsesjon eller handelskonsesjon, og må godkjennes av OED.

Strømkabelen som kobler Norge til Storbritannia, kalles North Sea Link . Den strekker seg fra Suldal i Rogaland til Blyth i England, og er verdens lengste av sitt slag. Historikken til dette kabelprosjektet og det tyske, fremgår av OEDs konsesjonsbehandling .

Statnett fikk anleggskonsesjon av NVE for å bygge kabelen til England så tidlig som i 2001 . Konsesjonen hadde opprinnelig en kortere varighet, som senere ble utvidet etter nye søknader. I 2003 fikk Statnett avslag på søknaden om utenlandskonsesjon av OED.

Video: Allerede før North Sea Link åpnet 1. oktober, gjorde strømkabelen både politikere og vanlige folk sinte.

Avslaget kom etter en analyse fra SSB som anslo at kabelen ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsom. Usikkerhet om den samfunnsøkonomiske gevinsten av kabelen var også årsaken til at departementet avslo søknaden, fremgår det av en stortingsmelding fra 2003 .

Statkraft søkte OED på nytt om utenlandskonsesjon for kabelen i 2013. Året etter ble det også søkt om godkjenning for anleggskonsesjon etter havenergilova.

Kabelen til Tyskland kalles Nordlink , og går fra Sirdal i Agder til Schleswig-Holstein i Tyskland.

For denne kabelen ble det først sendt inn en konsesjonssøknad av selskapet NorGer i 2007.

Det var opprinnelig Statnett og energiselskapene Agder Energi, Lyse Produksjon og det sveitsiske selskapet Elektrizitäts-Gesellschaft Laufenburg som eide NorGer.

I 2010 leverte Statnett en egen konsesjonssøknad om en tilsvarende kabelforbindelse. Dette var et konkurrerende prosjekt til NorGer. Senere overtok Statnett de resterende selskapenes eierandel i NorGer. Dermed var Statnett den eneste aktøren som søkte om konsesjon.

Det ble også levert en tilleggssøknad i 2013, og i 2014 ble det søkt om konsesjon etter havenergilova.

Olje- og energidepartementet besluttet å foreta en samlet vurdering av konsesjonssøknadene, fremfor å delegere anleggskonsesjonssøknaden til NVE. Dette ble gjort fordi OED ønsket å se søknadene i sammenheng med hverandre.

13. oktober 2014 fattet OED vedtak om å godta de nødvendige konsesjonene for begge kablene. Den gang var Tord Lien (Frp) olje- og energiminister. Han satt i Erna Solbergs (H) regjering, som på den tiden bestod av Høyre og Fremskrittspartiet.

Formelt sett kunne altså den borgerlige regjeringen stoppet de to siste utenlandskablene.

BILDE: Investor Øystein Stray Spetalen er blant dem som har vært kritisk til utenlandskablene til England og Tyskland.

Foto: Audun Braastad / NTB.

Avtalen ble kritisert av investor Øystein Stray Spetalen, som mente det var feil at de nye kablene bare ville øke prisen med noen øre. Han foreslo også å inngå et milliardveddemål med Agder energi om strømprisen, skrev Dagens Næringsliv i 2014.

Samtidig tyder mye på at kablene også ville kommet i stand dersom den rødgrønne regjeringen hadde vunnet valget i 2013.

I juni 2012 ble det kunngjort at Statnett hadde inngått avtaler med Tyskland og England. Til Faktisk.no opplyser Olje- og energidepartementet at disse avtalene var privatrettslige avtaler mellom Statnett og partnerne i henholdsvis Tyskland og England.

Men OED opplyser også at det hadde vært politisk dialog mellom landene før avtalene ble signert.

Avtalene ble kunngjort på en felles pressekonferanse i Berlin, som ble dekket av Aftenposten . Til stede var både Tysklands daværende energiminister Philipp Rösler og daværende olje- og energiminister i Norge, Ola Borten Moe (Sp).

– Vi får bygget ut kapasiteten for produksjon av fornybar energi, og norsk energi kan bidra til å balansere produksjonen av fornybar energi i Tyskland og Europa, sa Borten Moe under pressekonferansen, ifølge Aftenposten.

I februar 2012 ble kablene diskutert under Stortingets muntlige spørretime . Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) viste da til uttalelser fra daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Statsråden hadde sagt at flere utenlandskabler ville være bra fordi de ville øke strømprisen, sa Amundsen. Han spurte derfor olje- og energiminister Ola Borten Moe om han delte regjeringskollegaens syn på saken.

Borten Moe svarte at det ikke er gitt at økt uvekslingskapasitet med utlandet trenger å bety høyere strømpris i Norge. Han viste også til bedret forsyningssikkerhet og en positiv analyse fra Hydro som argumenter for de nye kablene.

Feil om krafteksport til tyske tog

Det ble videre stilt oppfølgingsspørsmål av både Amundsen og Oskar J. Grimstad (Frp) langs samme bane som Amundsens første spørsmål.

Stortingsrepresentant Siri A. Meling fra Høyre hadde også et spørsmål om kablene. Hun presiserte at Høyre ønsket å styrke forbindelsene til utlandet. Meling lurte derfor på om regjeringen ville trappe opp innsatsen for å utvide kapasiteten mot utlandet ytterligere.

Hun omtalte regjeringens ambisjonsnivå på området som «redusert». Det var en karakteristikk som fikk Borten Moe til å reagere. Han viste blant annet til kabelplanene for å forsvare regjeringens ambisjonsnivå.

29. juli i år møtte Borten Moe til debatt i Dagsnytt 18 for å diskutere kablene i lys av den pågående strømkrisen. Han la mye av skylden på Statnetts beregninger.

– Faktum er at all modelleringen er ikke verdt mer enn de forutsetningene du legger inn i regnestykket. Så sagt igjen da på engelsk: «Shit in, shit out», sa Borten Moe under sendingen.

BILDE: Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) under Dagsnytt 18-sendingen. Han er nå forsknings- og høyere utdanningsminister.

Skjerdump: NRK TV.

Han sa videre at beslutningsgrunnlaget var dårlig, og at det også fører til dårlige beslutninger. Disse uttalelsene er senere blitt kritisert av Kolbjørn Almlid, tidligere styreleder Statnett.

– Det er god statsskikk i at statsråden har det konstitusjonelle ansvaret for beslutninger som tas innenfor sitt område, basert på innstilling fra underliggende etat, sa Almlid til Adresseavisen (krever abonnement) i august.

– Så er det selvsagt viktig at det som kommer nedenfra er riktig. Det er ikke slik at vi tok lett på den saken der.

Tord Lien jobber nå i NHO, men var ansvarlig statsråd da kablene til Tyskland og England fikk konsesjoner. Han virker både mer diplomatisk og mindre angrende i sine uttalelser om kablene til Dagbladet .

Lien viser til at strømprisene ville vært høye i dag uavhengig av de to siste kablene. Samtidig legger han ikke skjul på at de har bidratt til å trekke prisen opp.

– Problemet nå er selvfølgelig helt ekstraordinært, med en så enorm knapphet på strøm på begge sider av kablene. Man kan mene at man kunne ha forutsett det. Jeg mener at det var vanskelig å forutse, sa eks-statsråden til Dagbladet 2. september i år.

Samtidig mener han at premisset om å utvikle kraftsystemet basert på markedsmessige premisser er bra for alle parter, inkludert forbrukerne.

– Det gjør at du får en sammenheng mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske investeringer, sa Lien til Dagbladet.

Les artikkelen på Faktisk.no

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-jyyoe-large-title_1-preamble_1-image_1" data-type="article" data-id="jyyoe" data-version="large" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-jyyoe-medium-title_1-preamble_1-image_1" data-type="article" data-id="jyyoe" data-version="medium" data-config-title="1" data-config-preamble="1" data-config-image="1"></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>

<div class="faktisk-embed" id="faktisk-embed-article-jyyoe-small-" data-type="article" data-id="jyyoe" data-version="small" ></div><script async defer src="https://www.faktisk.no/js/embed.js"></script>