Du leser nå en artikkel fra VG om krigen i Ukraina. Fædrelandsvennen har en avtale med VG som gir anledning til å tilby dette innholdet til våre lesere.
Mandag 28. februar ble lille Hanne født av en surrogatmor på en fødeklinikk i den krigsherjede ukrainske hovedstaden Kyiv.
Da den lille jenta kom til verden, satt hennes nye foreldre – Tonje (32) og Henrik Salvesen (31) fra Grimstad – fast i en betongkjeller et kvarters biltur fra sykehuset.
Der sitter de ennå. Uten tilstrekkelig trygghet og kontanter til å komme seg ut av Kyiv. Og uten at noen ennå våger hente lille Hanne til dem.
VG kom i kontakt med paret via en skurrete telefonlinje, sms og e-post tirsdag kveld.
De beskriver et drama fra de siste dagene – som de fortsatt står midt oppe i tirsdag kveld mens fødebyen til barnet deres er en krigssone.
De tar oss med tilbake noen døgn.
– Vi våknet midt på natten av de første rakettene, barnet var fremdeles ikke født. Og hele vår verden raste. Uten vårt etterlengtede barn vil vi ikke forlate landet, beskriver Tonje Salvesen fra kjelleren under et leilighetskompleks som fungerer som bomberom for Grimstad-paret og andre vordende- eller nybakte foreldre til surrogatbarn i Kyiv.
Mandag fikk de beskjed om at den lille babyen var født. Alt sto bra til med henne. Men de kunne ikke forlate kjelleren.
Les også om: Sykehuset under bakken
Krevende dager
Tunge drønn og smell fra krigen som pågår i hovedstaden har de hørt i flere dager. Tilværelsen er ufattelig krevende. Men Tonje og Henrik har hverandre – og et sterkt håp om snart å få komme til Hanne, som babyen skal hete.
– Vi er frustrerte. Det er ikke trygt nok å dra for å møte henne eller hente henne til oss. Dette er veldig krevende, sier Tonje og Henrik til VG.
En medfødt hjertefeil har gjort det umulig for Tonje å bære frem barn selv.
I 2018 satset de alt på at en adopsjonsprosess kunne gi dem barnet de hadde ønsket seg så lenge. Men på grunn av Tonjes hjertefeil fikk de heller ikke adoptere.
– Rakk siste flyet
Redningen deres ble surrogati i Ukraina med fødselstermin den 4. mars.
Samtidig var de urolige for utviklingen med en økende konfliktsituasjon i landet. De så at det ble stadig vanskeligere å komme seg dit på grunn av den politiske situasjonen.
– Vi rakk akkurat det siste flyet ned med SAS tirsdag 15. februar.
Forberedt på en lang papirprosess og et par måneder i landet pustet de litt lettet ut etter ankomsten midt i februar. Men så eskalerte situasjonen. Russland invaderte Ukraina.
– Vi rakk å møte vår reddende engel som bar frem vårt barn dagen før det smalt. Fortsatt gravid møttes vi for å signere noen dokumenter, forteller Tonje og Henrik Salvesen.
Påkjenning
De legger ikke skjul på at den pågående krigen i byen utenfor kjelleren der de holder til, er en enorm påkjenning. Noe av grunnen til at de forteller sin historie i VG, er et håp om at noen kan lese og bistå dem.
– Dette er skremmende. Lengselen etter babyen vår – og kunne ta henne med hjem til trygge Norge, holder oss oppegående, sier Henrik og Tonje.
Den siste uken har gått i Kyiv uten at smellene og drønnene har stilnet.
De har ventet på at det skulle roe seg. Og de har ventet på fødselen. Inntil de siste dagene har de bodd i en egen leilighet i Kyiv i samme kompleks som andre par i samme situasjon som dem selv – ventende på nyfødte barn.
Tryggest i kjelleren
– Men de siste døgnene har vi søkt tilflukt i kjelleren under leilighetskomplekset. Kjelleren er der vi føler oss tryggest. Her har vi levd sammen med alle de andre som har bodd i leilighetene her. Etter hvert har mange av de andre parene dratt en etter en. De hadde allerede fått babyene sine, og kunne derfor dra fort herfra. Vi kom ingen vei, siden vi ennå ikke hadde vår baby, beskriver paret.
– Nå er datteren vår endelig født. Hun ble født for én dag siden, men hun er i kjelleren på sykehuset i sentrum, mens vi er her 15 kilometer lenger vest i byen.
Firmaet de bruker i surrogatprosessen tør ikke frakte babyen til dem så lenge det pågår kamper I byen.
– Vi venter nå på at det skal roe seg såpass at vi kan få henne til oss og komme oss bort herfra. Vi vet veien til grensen kommer til å bli lang og farlig. På grunn av Tonjes hjertesykdom vet vi ikke om vi tør våge oss ut på den harde og lange reisen vi ser at mange opplever, sier Henrik.
I tillegg tenker de at ferden vil være spesielt krevende med en baby som er noen dager gammel – også siden Tonje ikke ammer selv.
Flaskemating på en mange timers lang flukt, ser de også at kan bli utfordrende.
Trenger hjelp
De er åpne om at de trenger hjelp, spesielt for tips til hvordan de kan komme seg tryggest mulig til grensen i Polen. Men det kommer ikke på tale å dra uten babyen, forsikrer Tonje Salvesen.
Med et tilnærmet papirløst barn er de også redde for å bli avvist på sjekkpunkter og grenseovergangen inn til Polen.
– All fornuft sier oss at vi må holde oss i ro, men hver dag det drar folk fra kjelleren her så melder panikken seg. Alt vi vil nå er at alle tre kommer hjem i sikkerhet, sier Tonje og Henrik Salvesen fra Grimstad.
PS! Ifølge en e-post som lederen av Ukranian Medical Association har sendt til internasjonale legekolleger, og som VG har fått tilgang til, er det foreløpig rundt 80 barn født i bomberom i Ukraina etter at Russland gikk til angrep.