Det er første gang en norsk regjering sier ja til import av genmodifisert mais som kan brukes til mat og videreforedling. Føljetongen om de kontroversielle maistypene splittet den rød-grønne regjeringen i fem år og førte til at saken ble liggende i skuffen til SV-statsrådene Erik Solheim og Bård Vegar Solhjell i Miljøverndepartementet. Ett år etter regjeringsskiftet, har nå klima— og miljøminister Tine Sundtoft skåret gjennom, og konkludert med at produktene kan omsettes i Norge.
Les også:Flere butikker selger ulovlig genmat
Kontroversielt
Det er de to multinasjonale gigantene Monsanto og Bayer CropScience som har søkt om godkjennelse av de to maistypene.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mener norske forbrukere ikke har noen grunn til å bekymre seg.
— Det aller viktigste er at disse genmodifiserte organismene ikke innebærer en uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere. Det har Miljødirektoratet slått fast med faglig forankring, sier Sundtoft til BT.
Miljøbevegelsen og en rekke organisasjoner innen landbruket og andre næringer, har lenge kjempet imot å åpne det norske markedet for genmodifiserte organismer og produkter. Maistypene som nå er godkjent, vil ikke bli tillatt å dyrke her i landet, men kan altså brukes i mat eller fôr.
Slo kreftalarm
En av maistypene som nå godkjennes, har vært særlig omstridt etter at en fransk studie knyttet den til kreft og økt dødelighet hos rotter. Dyrene ble fôret med maistypen NK603 som var sprøytet med plantevernmiddelet Roundup.
Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet fastholder imidlertid at maistypen er trygg, og uttaler etter en ny vurdering at den franske studien «ikke tilfredsstiller godkjente vitenskapelige standarder». Både Mattilsynet og Miljødirektoratet anbefaler godkjenning. Bioteknologinemnda har frarådet tillatelse for både Monsanto-maisen og den andre maistypen, T25 fra Bayer CropScience.
Statsråd Tine Sundtoft mener godkjennelsen ikke vil få store konsekvenser, fordi det er stor skepsis i Norge mot slike produkter.
Skal merkes
— Men godkjenningen kan vel føre til økt etterspørsel når maistypene er godkjent?
— Nei, det tviler jeg på. Fiskefôrprodusenter i Norge har i mange år hatt anledning til å bruke 19 forskjellige genmodifiserte fôringsingredienser gjennom en dispensasjon fra Mattilsynet. Men produsentene har likevel valgt ikke å bruke dem.
— Dersom noen likevel ønsker å omsette slike varer, gjelder merke- og sporbarhetsregler som vil sikre forbrukerne nødvendig informasjon og valgfrihet, sier Sundtoft.
Klima— og miljøministeren sier at den lange saksbehandlingstiden i hennes eget departement også ligger til grunn for godkjenningen. Ifølge departementet vil produkter som er godkjent av EU også være tillatt å omsette her i landet dersom Norge ikke vedtar nasjonale forbud innen en viss tid. Norge kan imidlertid vedta forbud på et senere tidspunkt hvis det dukker opp nye momenter i saken, sier Sundtoft.- Er det den trege saksbehandlingen hos den forrige regjeringen som er årsak til godkjennelsen?
— Jeg kan ikke svare for hvordan den forrige regjeringen håndterte dette, men vi skal være tydelige på hva lovverket sier. Disse to produktene er godkjent i EU. Så lenge de faglige vurderingene ikke påpeker noen nevneverdig helse- eller miljørisiko, er det ikke er tvingende nødvendig å overprøve EUs godkjenningsvedtak, sier Sundtoft.