Det går fram av det oppdaterte grunnlaget som Teknisk beregningsutvalg la fram torsdag. Rapporten kommer bare tre uker etter at utvalget først la til grunn til en prisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022.

– Endringen fra februar til mars i utvalgets anslag er betydelig og henger sammen med Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende sanksjonene. I første rekke energiprisene, men også prisene på andre viktige råvarer og matvarer har økt kraftig, skriver utvalget torsdag.

Etter at det første grunnlaget for prisveksten ble lagt fram, brøt krigen i Ukraina ut, noe som har drevet gass- og oljeprisen ytterligere opp. Krigen har også påvirket det globale råvare- og matvaremarkedet. Blant annet har de globale prisene på hvete og andre kornsorter steget kraftig.

– Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, matvarepriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi, skriver utvalget videre.

– Krevende tider

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er medlem i TBU og sier krigen i Ukraina har medført høyere vekst i internasjonale prisimpulser som påvirker hvilken prisstigning som forventes i Norge.

– Det er krevende tider å lage prognoser for prisveksten i år, men vi føler oss trygge på at vi har laget et forventningsrett anslag, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

– Mer enn prisvekst

Trass i de negative utsiktene fastholder Jørn Eggum i Fellesforbundet at kravet om økt handlekraft for årets lønnsoppgjør står. Forbundet viser til at norske lønnsmottakere i de to siste årene har vist moderasjon på grunn av pandemien, og mener at det i år er godt grunnlag for å ta ut mer enn bare prisveksten.

– Vårt krav i dette oppgjøret er styrket kjøpekraft til våre medlemmer. Det innebærer at lønnen må øke mer enn prisveksten. Som frontfag er det en forpliktelse vi har tatt på oss på vegne av LO, sier Eggum til NTB.

Han sier det er usikkerhet knyttet til tallene, men at anslaget fra TBU er det beste partene har som grunnlag før de går inn i lønnsforhandlinger.

Dramatisk

Forhandlingsmotpart i frontfagsoppgjøret, Norsk Industri, har imidlertid vært mer pessimistisk. Leder Stein Lier-Hansen uttalte onsdag at han mener det er vanskelig å se for seg økt kjøpekraft dersom prisveksten blir for høy. Lier-Hansen mente lønnsoppgjøret ville bli problematisk dersom prisene steg mer enn 3 prosent, og han beskriver det justerte anslaget som dramatisk.

– Krigen i Ukraina har snudd alt på hodet, sier Lier-Hanssen til VG og viser til hvordan bilindustrien i Tyskland er i ferd med å stanse opp – noe som får konsekvenser for vår hjemlige industri. Han tror energikrisen i Europa vil tvinge fram lavere lønnskrav.

– Jeg tror det blir konsekvensen, sier Norsk Industri-lederen til VG.

YS Stat venter økt kjøpekraft

Arbeidstakere i YS Stat vil imidlertid vente en real økning av kjøpekraft denne gangen, ifølge leder Pål N. Arnesen. Forhandlingene i staten starter 20. april.

– Det betyr blant annet et solid, sentralt tillegg til alle. Alle i staten har bidratt, og med tanke på strømkrisen, kraftig økning i matvareprisene og den sterke generelle prisveksten som kan bli så høy som 3,3 prosent, er det åpenbart at årets oppgjør må monne i lommeboka, sier han