OSLO: – Kynismen blant politikere, både i Norge og resten av Europa, når det gjelder flyktninger har nådd et nivå vi ikke har sett tidligere. De burde skamme seg, sier Dimitris Christopoulos til NTB.

Onsdag var han en av hovedappellantene på markeringen «Tusen lys for mennesker på flukt», som ble arrangert i protest mot regjeringens flyktning- og asylpolitikk.

– Det har tatt et hundreår og to verdenskriger å få menneskerettighetene på plass. Nå trues disse, sa han til de 3-4.000 fakkelbærerne som hadde dannet et lyshav foran Stortinget.

– I Europa, med en halv milliard innbyggere, kaller man én million flyktninger for en krise. Men det er ikke vi som har en krise. Det er de millionene av mennesker som ikke kommer seg noe sted. Dette er en skam, gjentar han.

Dimitris Christopoulos, president i Fédération internationale des ligues des droits de l'Homme (FIDH), foran Stortinget onsdag ettermiddag. Under sitt norgesbesøk deltok han i markeringen «Tusen lys for mennesker på flukt». Torsdag skal han møte norske politikere. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

– Respekten undergraves

Torsdag skal menneskerettighetseksperten, som også er professor i statsvitenskap, møte både Den norske Helsingforskomiteen og representanter for Utenriksdepartementet. Han har ett budskap til norske politikere:

– Dersom man virkelig ønsker å oppnå respekt og moralsk troverdighet som et rikt og velutviklet samfunn, kan man ikke stenge seg inne. Det er umulig, sier Christopoulos.

– Man må vise solidaritet med de svake og de som må flykte. Dersom man ikke tar sitt ansvar, men bygger murer rundt sitt land og sender signaler om at folk ikke er velkomne, vil det på lang sikt undergrave respekten, mener han.

Ansvarsfordeling

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har gjentatte ganger argumentert med at en mykere asyl- og flyktningpolitikk ikke er bærekraftig på lang sikt. Christopoulos er helt uenig.

– Jeg snakker ikke om at man skal åpne grensene fullstendig, men om en disiplinert ansvarsfordeling mellom landene der man finner en balanse mellom mottak og integrering. Dette skjer ikke i dag, heller ikke i Norge, slår han fast.

– Men det historien har lært oss, er at når gjerder blir bygget, lærer folk seg å hoppe høyere, sier han.

Farlig

Christopoulos peker også på at opp gjennom historien har folk alltid flyttet på seg og slått rot nye steder.

– Dette har vært til fordel for samfunnet. Folk integrerer seg og blir bidragsytere. Men dersom man sender ut signaler om at mennesker ikke er velkomne og kan bli sendt ut igjen, slik Norge gjør med somaliere og afghanere, kan hele integreringen stoppe opp. Folk blir usikre og desperate, sier Christopoulos.

Han mener dette på sikt kan få store konsekvenser for sikkerheten.

– Jo mer du stenger av, jo farligere kan det bli, sier han.