OSLO: De rødgrønne partiene kritiserte Bondevik 2-regjeringen for å kjøpe israelsk forsvarsmateriell. Og i august fikk regjeringen kritikk for å ha avvist israelske tilbydere i anbudsrunder om forsvarsmateriell.

Regjeringen møtte kritikken med løftet hode. Men nå viser lister fra Forsvarsdepartementet, som Fædrelandsvennen har fått innsyn i, at den rødgrønne regjeringen har godkjent elleve mulige anskaffelser fra Israel.

Regjeringen har siden 2005 selv godkjent potensielle anskaffelser av israelsk forsvarsmateriell for om lag 170 millioner kroner inntil i dag

Ubåtene

Innkjøp fra forsvarsmateriell fra israelske bedrifter må godkjennes på politisk nivå i Forsvarsdepartementet.

Da Utenriksdepartementet og Jonas Gahr Støre i høst sa nei til testing av nye israelske ubåter fra Marvika-basen i Kristiansand, utløste dette reaksjoner i Israel og fra privatpersoner og lobbyister med base i USA.

Israelske aviser skrev om saken, og Utenriksdepartementet mottok en rekke brev.

Jonas Gahr Støres rådgivere besvarte brevene. Fædrelandsvennen har fått innsyn i all korrespondansen, og i ett av brevene fra Midtøsten-seksjonen i Utenriksdepartementet heter det:

«Den norske regjeringen har gjort det klart ved gjentatte anledninger at den ikke støtter en boikott av Israel. Det er ikke noen spesiell politikk i forhold til Israel og handel med forsvarsmateriell, teknologi og tjenester. Faktisk har den sittende regjeringen inngått ti kontrakter med israelske selskaper om kjøp av forsvarsmateriell.»

Brevet er stilet til en kjent amerikansk lobbyist.

Fikk kritikk for boikott

Det er ikke helt riktig at Norge ikke har en slik spesiell politikk. Siden oktober 1990 har det eksistert egne restriktive retningslinjer for anskaffelser av forsvarsmateriell fra Israel, utformet i samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Dagens retningslinjer ble revidert og strammet ytterligere inn i 2002, da Kristin Krohn Devold var forsvarsminister i Bondevik 2-regjeringen.

Brevet står dessuten i kontrast til en diskusjon i august, da regjeringen fikk kritikk for å boikotte israelske bedrifter ved innkjøp til det norske Forsvaret. Vårt Land skrev at Grete Faremo hadde nektet israelske bedrifter å delta i anbudsrunder fem ganger. Og VG kritiserte dette på lederplass.

– Ikke endret

Diskusjonene om innkjøp av israelsk våpenteknologi har gått høyt flere runder. I 2003 kritiserte de rødgrønne partiene daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold, da hun kjøpte blant annet hjelmsikter til F-16-fly fra en israelsk bedrift. Argumentet var at man på denne måten støtter rustningsindustrien i et land i krig.

«Jeg opplever det som et tillitsbrudd at hun godkjenner slike innkjøp, etter å ha gjort det klart at slike kjøp ikke var ønskelige ut fra den spente situasjonen i Midtøsten», sa daværende leder av forsvarskomiteen Marit Nybakk (Ap) i et angrep på Devold i Aftenposten i 2003. «Situasjonen i Midtøsten har ikke endret seg, og nå er ikke tidspunktet for å kjøpe våpen fra Israel. Dette er arrogant og helt uakseptabelt», sa hun den gangen.

Fædrelandsvennen tok derfor nå ny kontakt med Nybakk, som i dag representerer Arbeiderpartiet i kontroll— og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Mener hun noe har endret seg i Israel, som gjør det mer aktuelt å kjøpe forsvarsmateriell nå, enn før?

– Svaret er absolutt nei, ingenting har endret seg som skulle tilsi det, sier Nybakk til Fædrelandsvennen.

- Sterkt beklagelig

– Jeg finner det sterkt beklagelig. Det kan ikke være tvil om at innkjøp fra israelsk forsvarsindustri er med på å styrke den militærmakt som har begått grove brudd på folkeretten i Gaza og Libanon de siste årene, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Willoch er sterkt engasjert i Midtøsten-politikk. I Vårt Land i august roste han Grete Faremo, etter at hun nektet et israelsk selskap å delta i en anbudsrunde. Han satt med det klare inntrykk av at regjeringen ikke ville kjøpe israelsk forsvarsmateriell nå, og blir skuffet når Fædrelandsvennen forteller ham at det ikke er tilfelle.

– Det var godt de rødgrønne partiene sa fra den gangen de var i opposisjon. Men det hadde vært en fordel om de sto ved det de sa nå også, sier Willoch.

– Jeg synes Faremo skulle holde fast ved den linjen hun antydet tidligere i høst, sier han.

Willoch mener støtte til det israelske militæret og rustningsindustrien er å gjøre landet og regionen en bjørnetjeneste, siden det i hans øyne vil minske mulighetene for fred.

– Jeg håper ungdommen er oppegående nok til å lese folkeeventyrene, så de skjønner hva ordet bjørnetjeneste egentlig betyr, avslutter han.