Den tragiske flyulykken der store deler av den polske politiske eliten omkom, vil trolig føre til ytterligere kritiske søkelys mot flytypen Tupolev 154. Etter at 168 personer døde da en Caspian Airlines-maskin styrtet på vei fra Iran til Armenia i fjor sommer, satte det russiske flyselskapet Aeroflot alle sine Tupolev 154 på bakken. Det gjorde ikke den polske regjeringen, skriver aftenposten.no.
Russiske luftfartsmyndigheter var raske med å avvise at det var noe teknisk galt med flyet som havarerte og tok med seg 96 personer i døden lørdag. Feilen må skyldes menneskelig svikt, mener russiske etterforskere.
Flyet skal ha forsøkt å lande hele fire ganger, og skal ha dumpet drivstoff allerede etter første landingsforsøk — noe som kan tyde på flyet hadde tekniske problemer.
De russiske flyvelederne hevder at de advarte mot å forsøke å lande i den tette tåken.
«Menneskelig svikt» eller ikke - uavhengige tall viser at flytypen statistisk sett er langt oftere innblandet i ulykker.
Nå stiller stadig flere spørsmålet: Hva er det med dette flyet, som gjør det så utsatt for fatale havarier?
Fatal ulykke hver 431.200 flyvning
900 Tupolev 154 med forskjellige modifikasjoner har blitt produsert og eksportert til 17 land utenfor Russland. Flytypen, som ble satt i trafikk for første gang i Sovjetunionen i 1972, har vært populær blant mange flyselskap - og blir ofte sammenlignet med Boeings 737, som dets russiske motpart.
Men ifølge det London-baserte konsulentselskapet for luftfart Ascend er Tupolev 154 overrepresentert i uavhengig ulykkesstatistikk: Der Tu-154 har hatt en fatal ulykke for hver 431.200 flyvning, har Boeings 737 bare en fatal ulykke for hver 2,68 millioner flyvning.
I alt har flytypen vært innblandet i 66 ulykker, viser Aviation Safety Networks oversikt.
(Les mer under bildet)
Slik skjedde ulykken i Smolensk
Det gjensto søndag fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt ulykken i Smolensk. I Polen spekuleres det i om pilotene kan ha blitt presset til å lande av de prominente passasjerene om bord, på tross av de russiske flyveledernes instrukser. Andre teorier går ut på at kommunikasjonen mellom det russiske flytårnet og de polske pilotene angivelig ble forstyrret av dårlige russisk-kunnskaper hos sistnevnte.
Dette var imidlertid søndag kveld klart om ulykkens hendelsesforløp:
Den polske piloten får beskjed av flyvelederne i det russiske tårnet ved flyplassen om at tåken er for tett til at flyet kan lande. Piloten blir anbefalt å lande i Minsk i Hviterussland, eller i Moskva.
Piloten følger ikke tårnets ordre og forsøker å lande tre ganger uten å lykkes. Allerede etter første landingsforsøk skal flyet ha dumpet drivstoff.
Det fjerde landingsforsøket ender i tragedie. Øyenvitner har fortalt om hvordan flyet «barberte» tretoppene i skogen utenfor flyplassen, før det kræsjlandet.
Vitner forteller om to kraftige eksplosjoner idet flyet traff bakken.
Russiske etterforskere har funnet de såkalte «sorte boksene» på ulykkesstedet, men innholdet i disse er ennå ikke kjent.
I de sorte boksene befinner flyets taleregistrator og ferdskriver seg. Disse er viktige brikker i etterforskningen ulykken.
Presidentens kiste kom hjem
Polen holdt søndag to minutters stillhet for å minnes den omkomne presidenten Lech Kaczynski og alle de andre som omkom i flyulykken i Smolensk. Kisten med den avdøde presidenten kom søndag til Polen, og ble kjørt til presidentpalasset i Warsawa, hvor titusener tok til gatene for å vise sin sorg.
Landet har siden ulykken vært preget av tapet av presidenten og andre politikere og militære toppledere. Analytikere mener samtidig at landet har bestått en viktig politisk test, og at demokratiet har vist seg svært robust etter presidentens, og store deler av den politiske elitens, plutselige bortgang.