Dommen og minstetiden er i tråd med påstanden til aktor, statsadvokat Johan Øverberg. Minstetiden er satt til 14 år. Dommen er enstemmig.

Tiltaltes forsvarer, advokat Unni Fries, ba om frifinnelse fordi hun mente det er tvil om 22-åringens tilregnelighet. Dersom retten hadde funnet ham utilregnelig, kunne han blitt dømt til tvungent psykisk helsevern.

Philip Manshaus sto tiltalt for drapet på sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og terrorangrepet på Al-Noor islamic Centre i Bærum 10. august i fjor.

Han har erkjent forholdene, men ikke straffskyld, og har påberopt seg nødrett.

Manshaus må ifølge dommen betale 200.000 kroner i sakskostnader. I tillegg må han betale oppreisningserstatning på 280.000 kroner til moren til stesøsteren. Dessuten må han betale mellom 70.000 og 160.000 kroner i oppreisningserstatning til tre av dem som var i moskeen under angrepet.

Rokker ved tryggheten

Da aktor la ned sin påstand 20. mai, sa han at handlingene rokker ved tryggheten vi skal ha i Norge, uavhengig av tro og etnisitet.

Han betegnet drapet på stesøsteren som en planlagt henrettelse som var rasistisk motivert og beskrev moskeangrepet som et kynisk angrep på fredelige mennesker i et gudshus.

Øverberg vektla i sin prosedyre at Manshaus ikke har gitt uttrykk for noe skam eller anger for det han har gjort.

– Tvert imot. Han forsvarer handlingene. Han kunne gjort det igjen. Det kan jo retten merke seg med hensyn til reaksjonsfastsettelsen, sa han.

Før tingrettsdommer Annika Lindström hevet retten, ga hun Manshaus anledning til å uttale seg.

– Jeg har ingen forestillinger om å bli frikjent. Jeg forventer å bli kjent skyldig og få en streng straff, sa han.

Lederen for avdelingen der Manshaus sitter i varetekt, forklarte under rettssaken at han ikke har vist noen reaksjon når de har vært inne på lengre straff, og at han har forventet 21 års forvaring.

Ba om frifinnelse

Tiltaltes forsvarer, advokat Unni Fries, la ned påstand om frifinnelse fordi hun mente det var tvil om 22-åringens tilregnelighet.

Hun trakk blant annet fram at det foreligger en slektsbelastning når det gjelder psykiske lidelser.

– Alt det jeg har påpekt, gjør at jeg prosederer mot min klient og de sakkyndige. Han må frifinnes fordi det er tvil om han er tilregnelig. Om retten finner at han er utilregnelig, kan han dømmes til tvungent psykisk helsevern, sa Fries.

Men retten kom altså til at han var tilregnelig, og han kunne dermed dømmes til forvaring.