NATO kunngjorde utnevnelsen offisielt fredag ettermiddag etter et møte mellom de 28 ambassadørene i Brussel.

«I ettermiddag har Det nordatlantiske råd besluttet å utnevne Jens Stoltenberg til generalsekretær i NATO og formann i Det nordatlantiske råd som Anders Fogh Rasmussens etterfølger. Stoltenberg vil tiltre i stillingen som generalsekretær fra og med 1. oktober 2014 når Fogh Rasmussens periode utløper etter fem år og to måneder ved roret i alliansen», skriver NATO i en pressemelding.

Ryktene om Stoltenbergs kandidatur begynte for alvor å gå etter at den italienske avisen La Repubblica erklærte ham som favoritt i en artikkel 18. mars.

Det har siden blitt klart at den tidligere statsministeren har hatt støtte fra de fire stormaktene USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Stoltenberg blir NATO-sjef i et iskaldt Europa

NATO kunngjorde utnevnelsen offisielt fredag ettermiddag etter et møte mellom de 28 ambassadørene i Brussel. Et kort og godt møte var det som trengtes for å få vedtaket på plass.

Avtroppende sjef Anders Fogh Rasmussen tok så telefonen til Stoltenberg for å gratulere og sendte også ut to Twitter-meldinger med nyheten.

– Jeg har kjent Jens Stoltenberg i mange år og vet at han er riktig mann, skriver Fogh Rasmussen.

Stoltenbergs navn dukket for alvor opp i diskusjonen i NATO da den italienske avisen La Repubblica skrev om saken 18. mars. Etter det har spekulasjonene gått.

Nordmannen tar 1. oktober over etter danske Anders Fogh Rasmussen på et vanskelig og dramatisk tidspunkt for Europa, Vesten og NATO.

Det var diskusjon om ikke det var en søreuropeers tur i ledelsen. Men at det er en ny skandinav som tar over roret, betyr ikke noe, sier talsperson Oana Lungescu i NATO.

– Geografi betyr ingen ting, det gjør egenskapene. NATO-landene mener dette er rette mannen, sier hun.

Akutt krise

Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya har brakt NATO tilbake i avisoverskriftene på en måte verden ikke har sett siden den kalde krigen var over for to tiår siden.

Blant annet vekker den russiske styrkeoppbyggingen mot Ukraina-grensen stor bekymring i Vesten.

Situasjonen har ført til at NATOs kjerneoppgave, nemlig forsvar og beskyttelse av sine medlemsland, igjen har fått stor oppmerksomhet.

– Nå er det ingen som lurer på hvorfor man har forsvarsalliansen lenger. Den nye generalsekretæren skal bekle en internasjonal kommandopost midt i det området der verden er på sitt kjøligste på 25 år, sier tidligere utenriksminister Espen Barth Eide.

Store oppgaver

NATO-eksperten John Kristen Skogan ved NUPI tror krisen mellom Russland og Ukraina vil føre til at NATO må klargjøre hva som faller inn under alliansens artikkel fem om kollektivt forsvar.

– Det må understrekes hvilke forpliktelser som omfattes av artikkel fem, og hva som ikke gjør det, sier han.

Skogan understreker samtidig at Ukraina-krisen kan være mindre akutt når Stoltenberg overtar i høst.

Ukraina-krisen utfolder seg samtidig med at NATO er på vei hjem fra Afghanistan og et oppdrag som har krevd svært mye av alliansens ressurser og kapasitet det siste tiåret.

Den skjeve byrdefordelingen mellom Europa og USA blir også en sak Stoltenberg garantert får befatning med.

NATO er en konsensusorganisasjon som aldri får gjort mer enn det alle medlemmene er enige om. Det betyr at toppsjefen ikke nødvendigvis har veldig stor makt.

– Som noen sier, så er generalsekretæren mer sekretær enn general, konstaterer Skogan.

Epoke over

Stoltenbergs internasjonale toppjobb betyr at stillingen som leder for Norges største parti er ledig. Arbeiderpartiets sentralstyre skulle fredag ettermiddag samles for å stake ut veien videre.

Det er ventet at Jonas Gahr Støre blir innstilt som ny leder og valgt på et ekstraordinært landsmøte, kanskje allerede før sommeren. Stemningen i partiet synes å gå i retning av å utsette øvrige valg til ulike tillitsverv til det ordinære landsmøtet som finner sted til neste år.

Med Stoltenberg i NATO-hovedkvarteret i Brussel er også en epoke over i både Arbeiderpartiet og norsk politikk. Han var statsminister i åtte år under den rødgrønne flertallsregjeringen inntil i fjor høst, og hadde også før den tid vært statsminister og statsråd i flere regjeringer.