OSLO: Domstolen i Strasbourg har aldri vurdert om det er lov med et forbud mot tigging.

Derfor er det ingen dommer som vil hindre den nye regjeringen å gjøre følgende. Vi siterer fraregjeringsplattformen: «Regjeringen vil åpne for at kommunene kan innføre et forbud mot tigging i lokale politivedtekter for å bekjempe menneskehandel og annen organisert kriminalitet.»

Det har vært ytret fra flere kommuner at de ønsker tiggeforbud, skriver Aftenposten.no. Og Drammen-ordfører Tore O. Hansen sa tirsdag tilDrammens Tidendeat han ønsket å innføre et slikt forbud i byen så raskt som mulig.

Uansett trenger Høyre og Frp støtte fra et annet parti i Stortinget for å åpne for tiggerforbud. Og Senterpartiet har allerede iVGtilbudt seg å være et støtteparti i denne saken.

Men advokat Jon Wessel-Aas, som leder den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen, mener tiggerforbudet er problematisk koblet opp motmenneskerettighetskonvensjonen.

— Si at det blir innført tiggeforbud i for eksempel Drammen og en som blir tatt for tigging nekter å godta boten, for så å føre den i rettssystemet helt frem til Strasbourg, tror Wessel-Aas at han ville hatt en god sak.

— Det spørs hvordan tiggerforbudet blir formulert. Men jeg tror det blir vanskelig å lage et forbud som vil oppnå det de ønsker uten at det blir problemer knyttet til menneskerettighetene. Det er i dag allerede ulovlig å tigge aggressivt.

Privatliv og eiendomsrett

Wessel-Aas legger frem noen juridiske argumenter.

- Artikkelen om retten til privatliv kan være relevant. Man kan spørre seg om det vil være et uproporsjonalt inngrep mot fattige som spør andre mennesker om hjelp.

Han mener også attilleggsprotokollensom blant annet handler om eiendomsrett, er relevant.

— Gjennom rettspraksis er den også tolket til at ingen skal ta fra deg næringsgrunnlaget ditt. Selv om noen vil si at tigging ikke er næringsvirksomhet, beskytter den retten til å brødfø deg.

Men noe Wessel-Aas mener er særlig aktuelt dersom et norsk tiggeforbud skulle prøves, er artikkelen som handler om diskriminering.

— Man vil ikke skrive at forbudet bare gjelder romfolk. Men man vil jo ikke gjøre det på en måte som rammer pengeinnsamling fra for eksempel Kirkens Bymisjon, eller fra skoleelever. Og i menneskerettighetskonvensjonen blir det lagt vekt på at lover ikke skal ramme forskjellig basert på etnisitet.

Wessel-Aas mener også at om man ser på debatten i Norge de siste årene, vil det være negativt for Norge som eventuell part i menneskerettsdomstolen.

— Norge har gravd litt sin egen grav. Nesten uavhengig av hva regjeringen skriver i forarbeidene, vil forhistorien vise at det er de tilreisende, og særlig romfolket, som man ønsker å ramme, mener han.

- Trolig i strid med ytringsfriheten

Kristin Høgdahl, fungerende leder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, støtter Wessel-Aas i at et generelt tiggeforbud kan være i strid med menneskerettighetene.

— Vi har tidligere sagt at mindre strenge reguleringer om tigging, enn det som nå foreslås, kan være i strid med menneskerettighetene. Avhengig av hvordan reguleringen praktiseres, vil blant annet blant annet kunne være i strid med forbudet mot etnisk diskriminering. Vår bekymring er at et slikt forbud i praksis vil bli håndhevet mot en bestemt gruppe.

Hun mener også at et totalforbud mot tigging trolig vil være i strid med ytringsfriheten.

— Det har også den østerrikske grunnlovsdomstolen slått fast med henvisning til menneskerettighetene (se lenger nede i saken).

Høgdahl tror at det vil være god sjanse for at domstolen i Strasbourg vil vurdere en sak om tiggeforbud om noen fremmer den, fordi det er et prinsipielt spørsmål.

Mener soneforbud kan være ok

Jon Wessel-Aas påpeker likevel at han tror at forbud mot tigging i enkelte soner vil kunne være lovlig.

— For eksempel innganger der det går mange folk, som kjøpesentre eller t-bane. Steder hvor det samles veldig mange folk og hvor tiggerne kan være i veien. Men det må være så begrenset at det ikke vil fungere slik at det tilreisende ikke vil komme likevel, mener han.

Vi har også spurt generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet om hva han mener om et tiggeforbud. Han ønsker ikke å si om det kan være i strid med menneskerettighetene, fordi det ikke finnes noen rettsavgjørelser han kan basere svare på.

Tiggerforbud slått ned i Østerrike og Arizona

Selv om Strasbourg-domstolen ikke har prøvd et tiggeforbud, har det i flere land vært ført saker om tiggeforbud i rettssystemet.

I Østerrike slo forfatningsdomstolen tidligere i år fast at et generelt tiggeforbud er i strid med den østerrikske grunnloven.

De kom frem til at forbud mot aggressiv tigging, eller tigging sammen med mindreårige, kan være forbudt. Men dommer Christian Neuwirth sa at et generelt tiggeforbud vil være ulovlig. Han pekte også på at det er i strid med menneskerettighetskonvensjonen, ifølgeorf.at.

Og i USA slo en føderal dommer i forrige uke fast at tiggeforbudet i delstaten Arizona var mot ytringsfriheten og grunnloven. Det var borgerrettighets-organisasjonenACLUsom saksøkte staten som vedtok loven som også forbød ikke-aggressiv tigging.