Det ble stor ståhei og kraftige reaksjoner da det ble klart at statsminister Boris Johnson suspenderer Parlamentet fra den andre uken i september fram til trontalen 14. oktober. Opposisjonen jobber nå på spreng for å komme med et mottrekk.
Likevel kan det allerede være for sent å stoppe Johnson og forsikre seg mot en hard brexit, tror førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.
– Klokken tikker
– Nå er det landsmøter, så følger suspensjonen og trontalen. Deretter skal den debatteres, og da tikker klokken raskt mot 31. oktober, sier Mustad til NTB. Han mener Labour-leder og Jeremy Corbyn skulle handlet tidligere.
– Jeg har alltid ment at han burde vært mye hissigere på å prøve å få til lovendringer før dette. Selv om opposisjonen kanskje ikke var overrasket over at det kom et forslag om å suspendere Parlamentet, så ble de nok litt tatt på sengen. Og tiden kan ha løpt fra dem, fortsetter Mustad.
Spesielt bakteppe
Ord som «skandale» og «et angrep på demokratiet» var noen av karakteristikkene som ble brukt om Johnsons plan, men konstitusjonelt har han sitt på det tørre, mener førstelektoren.
– Å be om å suspendere Parlamentet for å forberede og presentere lovforslag, er ikke kontroversielt i seg selv. Det skjer jevnlig i forkant av en ny sesjon i Parlamentet. Det spesielle her er brexitbakteppet og lengden på suspensjonen. Vanligvis er det bare snakk om fem-seks dager, sier Mustad.
– Johnson kan si så mye han vil at dette handler om skole, helse og politi, men folk leser selvfølgelig brexit inn i dette og opplever at Johnson her tar en finte.
Vil møte dronningen
Corbyn ba nesten umiddelbart om et møte med dronningen, men Mustad sier det gjenstår å se om han får det og hva som eventuelt kommer ut av det.
– Formelt er han leder av dronningens opposisjon og kan sånn sett fint be om et møte. Samtidig er det veldig spesielt å invitere dronningen inn i politiske samtaler om demokratiet. Spørsmålet er om hun kan eller vil bidra, all den tid hun skal være nøytral, forklarer Mustad.
Nettopp dronningens nøytralitet i politiske spørsmål er også grunnen til at hun i praksis ikke hadde noe annet valg enn å samtykke til Boris Johnsons ønske. Det er rett og slett sånn et konstitusjonelt monarki fungerer, der dronningen er statsoverhode, mens statsministeren styrer landet på hennes vegne.
Kan fortsette tross mistillit
Et annet stort problem for Corbyn og resten av opposisjonen er at det er stor splittelse om hva som bør skje videre.
– De er enige om at de ikke vil ha en brexit uten avtale, men de er for eksempel ikke enige om hvem som bør lede en eventuell ny regjering dersom de får gjennom et mistillitsforslag mot Johnson, sier Mustad.
Han tror Johnson spekulerer i at et eventuelt mistillitsforslag ender med at han likevel fortsetter, ettersom det ikke er noe reelt regjeringsalternativ. Han risikerer at mange av hans egne stemmer for mistillit, men Mustad tror neppe de vil ha Corbyn som ny statsminister.
– De kan kanskje gå for et nytt parlamentsvalg, og da vil Johnson sette en dato etter utmeldingsfristen 31. oktober. På den måten vil han uansett klare å tilsidesette Parlamentet og ta Storbritannia ut, avtale eller ei, forklarer lektoren. Johnson leder også med 10 prosentpoeng på meningsmålingene og kan vinne et eventuelt nyvalg.
– Det er uansett veldig vanskelig å spå hva som kommer til å skje fremover. Her kommer det endringer hele tiden. Det skjer ting vi ikke har sett før, og det er ingen presedens, sier Mustad.