OSLO: I dag skal kirkeledelsen i Oslo snakke med romfolket som har slått seg ned på dens grunn. Håpet er å få en fredelig avvikling av en situasjon som har satt kirken i en vanskelig skvis mellom alt den står for og praktiske hensyn og verdslige myndigheter.

— Jeg er ikke i tvil om at romfolket søker kirkens hjelp i en situasjon de opplever som fortvilet, men jeg føler nok at noen bak dem tenker strategisk og bruker kirken bevisst, sier fungerende biskop i Oslo, Olav Dag Hauge til Aftenposten.

Uønsket

Ingen steder er romfolket ønsket. I Oslo mente de seg trakassert og forfulgt av politiet. De trengte et sted å søke tilflukt, et sted hvor de kunne få være i fred. Noen søkte kirkens beskyttelse og flyttet inn på dens grunn. Men Kirken har ikke mulighet til å ta seg av dem. I dag skal romfolket møte Kirken og snakke om den vanskelige situasjonen.

— Området rundt Sofienberg kirke er ikke noe egnet sted, og kan ikke bli noe varig sted for disse menneskene. Det tror jeg også de selv innser. Men vi må gjøre det vi kan for dem. Vi må også vise at vi oppfatter og behandler dem som mennesker som oss selv. Men det betyr også at vi må stille de samme krav til dem som til oss. De må også bidra. Hittil har jeg vel hatt inntrykk av at de har stilt krav.

- Hvordan kan de bidra?

— Det må vi snakke om når vi møtes, sier Hauge. Han ser for seg at kirken kan hjelpe på to måter:

— For det første håper vi å bidra til at de som allerede er inne og hjelper, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, kan bidra ytterlige med å bedre de sanitære forholdene. Og så vil biskopen, når han er tilbake, bidra til å få i gang en dialog mellom romfolket og politiet slik at partene kan få større forståelse for hverandre, sier Hauge.

- Det er ord, men i handling kaster dere dem ut og tilbake til det de har forsøkt å rømme fra?

— Nei, men denne situasjonen kan ikke vare lenge. Det må vi møtes og snakke om.

- Er det ikke slike folk kirkene skal være til for?

— Jo, og det har vi vært opp gjennom historien. Vi har forsøkt å være det her ved å vise verdighet, respekt og å la dem være på vårt område, men det er ingen varig løsning. Økonomisk og praktisk er det grenser for hva vi kan bidra med.

- Føler du at Kirken blir brukt i denne saken?

— Jeg føler ikke at romfolket bruker oss. Jeg føler at de er fortvilet, og ser på kirken som en slags siste utvei ut av deres vanskelige situasjon. Men jeg har inntrykk av at det er noen bak dem som legger strategien - som trekker paralleller til aksjonene til palestinere og etiopiere - som bruker oss. Jeg tror ikke romfolket har suget dette av eget bryst, sier Hauge.

- Deres initiativ

— Initiativet til å flytte inn ved kirken kom fra romfolket selv, sier Bjønnulv Evenrud i "Folk er folk".

— De trengte et sted hvor de kunne slippe unna politiets trakasseringer, ulovligheter og kriminalisering av tiggingen deres. Noen, som har vært her i flere år, hadde sett etiopiernes aksjon ved Sofienberg kirke tidligere i år.

- Hva er "Folk er folks" rolle?

— Vi bistår. Vi hjelper dem som medierådgiverne hjelper biskopen. Selvfølgelig gjør vi det. Vi begynte i vinter fordi vi så trakasseringen folk ble utsatt for i våre gater. Vi begynte med å gå ut på gaten, ta tiggerne i hånden og behandle dem med respekt. Siden har vi fortsatt å jobbe for dem.

- Og mot alle andre?

— Nei, jeg føler at mange støtter oss. Jeg opplever at kirken både har behandlet dem med verdighet og respekt og gitt den beskyttelsen fra politiet som de trenger, sier Evenrud som ikke tror på tallet som er blitt etablert som en slags sannhet: - Nei, jeg kan ikke skjønne at det kan være 2000 romfolk i Oslo, og vet ikke hvor politiet har det fra. Jeg vil tippe at det er rundt tusen.