«Hvis jeg prøver å glemme puppene og rumpa, er jeg ganske pen»

Kroppen er et prosjekt som må forbedres. Det finnes nesten ingen begrensninger. Slik oppfatter jenter i 15–18-års alderen seg selv, ifølge et nytt forskningsprosjekt.

Publisert Publisert

Tenåringsjenter er minst misfornøyd med ansiktet sitt - og bruker myyyye tid på å sminke seg. Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsfoto)

  • Lene Skogstrøm

Forsker og sosiolog Sanna Sarromaa dro ut på feltarbeid til norske bade— og jenterom. Målet: å finne ut hvorfor og hvordan tenåringsjenter jobber med utseendet, skriver Aftenposten.no.

- Tenåringsjenter bruker mer tid på utseendet enn på lesing og lekser tilsammen, sier forsker og postdoktor Sarromaa ved Høgskolen på Lillehammer.

Hun har intervjuet fem grupper av jenter, 20 i tallet, og møtt dem i flere omganger fra i fjor vår for å undersøke deres syn på kropp og skjønnhetsidealer. I tillegg har hun fulgt bloggene deres og vært venn med dem på Facebook.

— Mange hevder at kroppsfokuset bare blir større og større i vår kultur, og at vi lever i et utseendefiksert og seksualisert samfunn som skaper usunt press på ungdommen. Jeg ville finne ut hvor jenters komplekser ligger, forteller hun.

«Minst misfornøyd» med ansiktet

Ansiktet er jentene «minst misfornøyd» med. Puppene er «hovedproblemet», viser resultater fra feltarbeidet i jentenes verden.

— Det er slående hvor opptatt jentene er av puppene sine, sier Sarromaa.

— Fra et feministisk perspektiv er jeg skremt og skuffet over det. Men i den norske kulturen, der voksne kvinner nå står og dusjer med klær på seg før de skal i svømmebassenget, ser jo knapt norske jenter nakne, voksne kvinnekropper med bryster i ulik fasong og størrelse lenger.

«Problemsoner» og komplekspyramide

Jentene hun intervjuet ser det slik at kroppen kan deles i biter, i problemsoner. Alt kan fikses og forbedres.

— Men det virker som alle har minst én kroppsdel som de er helt fornøyd med. Dét er tross alt godt å registrere, legger Sarromaa til.

Les hva jentene mener om egen kropp og utseende til høyre for artikkelen.

I «komplekspyramiden» havner brystene øverst. Deretter følger rumpe, ben, armer og ansikt. Jenter er altså generelt minst misfornøyde med ansiktet sitt, men det er også kroppsdelen de bruker mest tid til å fikse og forbedre, med pleiende produkter og sminke.

— Man kan ikke si at de er fornøyde med ansiktet – det vil de helst ikke si selv heller, understreker Sarromaa, - men de er altså minst misfornøyde med det.

Mye tid på badet

Sarromaas 20 forskningsobjekter, eller medforskere, hadde gjennomsnittlig 29 ulike skjønnhetsprodukter – med en variasjon mellom 12 og 62. Tiden de brukte på badet for å gjøre seg klare før skolen, varierte mellom 30 og 60 minutter hver morgen. I tillegg kommer mye tid utover dagen, hvis de skal ut og treffe venner.

Kroppshierarkiet

Hva anser jentene som viktigst, hvilken kroppsdel bruker de mest tid og innsats på?

  • Ansiktet kommer på topp (og i kategorien «ansikt» kommer hud først).
  • Håret kommer på annen plass og har nesten delt førsteplass sammen med ansiktet når det gjelder tidsbruk.
  • På tredjeplass kommer resten av kroppen. Den skal pleies og tas hånd om, men først etter ansiktet og håret, hvis det er tid igjen.

Stil og skjønnhetsregler

Forskeren har delt jentegruppene grovt sett i to, etter sosial klasse: arbeider- og middelklassebakgrunn.

— Det er en viss tendens til at middelklassejenter har flere regler for utseendet sitt, og frykter å se billige ut. Regler kan være slike som at man ikke kan ha veldig kort skjørt og vise veldig mye «kløft» på samme tid. Visste du, for eksempel, at falske negler kombinert med falske øyenvipper gjør deg billig? spør Sarromaa.

— Middelklassejentene passer seg for ikke å se trashy ut, men det er en balansegang mellom trashy og edgy. De vil helst se edgy ut. De skal være seg selv, ha en egen stil – være autentiske.

Brun = arbeiderklasse

— Hvilket utdanningsnivå mor og far har, påvirker også ideer om skjønnhet. Dette er i mitt materiale veldig tydelig når det gjelder å «ta sol». Solarium har en klassedimensjon: Jenter fra arbeiderklassebakgrunn var mer opptatt av å være brune og bruke selvbruningskrem enn middelklassejentene.

Også forholdet til eventuell fremtidig plastikk-kirurgi ser ut til å ha en klassedimensjon. Jo mindre utdannelse foreldrene har, desto mer positive er jenter til plastisk kirurgi.

Mer trist enn overraskende

Resultatene er mer triste enn veldig overraskende, oppsummerer Sarromaa.

— Bakteppet her er jo at 50 000 unge under 18 år i Norge har alvorlige problemer i forholdet til mat og til kroppen sin.

Fokuset på utseendet er så voldsomt og timene de bruker på det så mange at jeg ikke kan la være å tenke på hvor annerledes de ville hatt det hvis de hadde pleid hjernen like mye som de pleier ansikt og kropp.

Men dette er ikke jenters feil og vi skal ikke skylde på dem. Det er kulturen vi lever i, konkluderer Sarromaa.

Hva slags forhold har du til egen kropp? Hvorfor er utseendet så viktig for mange, og spesielt jenter? Del dine tanker i debattfeltet under, eller hos Aftenposten her.

Publisert