– Hvis norsk politi hadde snakket med oss, og undersøkt saken nærmere, burde saken vært oppklart i 1990, sier Flemming Thue Jensen til TV 2 skriver Aftenposten.

Den tidligere danske sjøfartsinspektøren har nå latt seg intervjue om brannene om bord på «Scandinavian Star» av TV-kanalen og den danske avisen Politiken.

Brannkatastrofen kostet 159 menneskeliv, hvorav 136 av dem som omkom var norske.

Brannen skjedde natt til 7. april 1990 da «Scandinavian Star» var på vei fra Oslo til Fredrikshavn.

Peker på mannskapet

Til TV 2 hevder han at det var to fra mannskapet tente på ferja.

— Det gjorde to fra mannskapet. I tillegg: En av karene stod bak en annen grov sabotasje om bord på skipet. En meget grov sabotasje. Jeg vil ikke gå i detaljer, ettersom jeg da identifiserer vedkommende. Jeg vil ikke navngi personen. Det må politiet i Norge gjøre. Ikke meg, sier Jensen til TV 2. Gisle Weddegjerde, som er sjøteknisk sakkyndig i «Stiftelsen Etterforskningen av Mordbrannen på «Scandinavian Star», sier at den hovedmistenkte døde for halvannet år få uker etter at etterforskningen var besluttet gjenopptatt, mens den andre er bosatt i USA:

-Stortinget opphevet foreldesesfristen etter «Scandinavian Star»-brannen 30. mars i fjor. Dette var én uke før det ville ha vært for sent å straffeforfølge de ansvarlige, sier Weddegjerde til Aftenposten.

Til Politiken sier han at brannstifterne må ha hatt inngående kjennskap til passasjerskipet og hvordan en brann utvikler seg.

Jensen ble sendt sammen med en kollega som offisielle representanter fra den danske Søfartstyrelsen, som tilsvarer det norske Sjøfartsdirektoratet. De gikk om bord på den utbrente båten like etter at den ble slept til kai i Lysekil i Sverige. Der skulle de observere mest mulig mens åstedet ennå var ferskt, mens likene fortsatt ikke var hentet ut fra ferja.

— Det måtte være en bevisst og planlagt handling. Det var ikke en eller annen tulling som hadde gått forbi og kastet fra seg en brennende fyrstikk, sier Thue Jensen til den danske avisen.

Beskriver sabotasje

Thue Jensen beskriver til Politiken at madrassbunner av jern forhindret en av branndørene på skipet i å lukke seg. Dette gjorde det enklere for hovedbrannen å spre seg.

Han hevder også at brannen fikk tilført oksygen fordi en egen, spesiell kloss, som tilhørte skipet, hadde blitt brukt til å holde en skyvedør ut mot bildekket åpen.

Den danske sjøfartsinspektøren hevder også at den offisielle forklaringen til det norske politiet er feil, der det hevdes at den tredje brannen på skipet var en oppblussing av brannen som startet nærmere 12 timer tidligere. Thue Jensen mener også denne brannen var påsatt.

Ifølge han ble det utført en sabotasje på et hydraulikkrør, som hadde blitt brutt opp slik at det skulle lekke dieselolje. Under rørbruddet skal det ifølge han ha blitt stilt opp madrasser.

Kritiserer norsk politi

På dette tidspunktet skal alle de overlevende ha blitt evakuert fra skipet, og det var kun noen medlemmer av skipets besetning og brannmannskap om bord på båten.

— Norsk politi har gått blindt etter antagelsen om at en av passasjerene startet brannene. De har ikke fulgt sporene som peker mot at en eller flere av skipets besetning kan være brannstifterne. Om de hadde gjort det hadde de sett bevisene rett foran føttene sine, sier Flemming Thue Jensen til Politiken.

Han sier at han først nå forteller om dette fordi han inntil et halvt år tilbake var en av sjefene i Søfartsstyrelsen.