OSLO: Likevel var det først i går at ledelsen i NRK beklaget at de ikke hadde informert kommisjonens leder Tarjei Rygnestad om hvordan de hadde fått tilgang til denne informasjonen, melder Aftenposten.no.

Det skjedde etter det tirsdag kom frem i retten at NRK var politianmeldt på grunn av «ulovlig avlytning». Det var 20. desember i fjor at en NRK-journalist hadde ringt om Rygnestad, samtalen skal imidlertid ikke ha blitt avsluttet. Dermed kunne journalisten overhøre 53 minutter av kommisjonsmøtet.

Programredaktør Per Arne Kalbakk i NRK.

Tidligere har Kalbakk avvist at de hadde avlyttet kommisjonen.— NRK har ikke gjort noe opptak fra det omtalte møtet, og våre saker baserer seg heller ikke på noe slikt opptak. Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte, sa Kalbakk til NTB.

I går gikk NRK derfor ut og beklaget at de ikke hadde offentliggjort hvordan de hadde fått tilgang til denne informasjonen. Nå utdyper han dette overfor Aftenposten.

Burde informert

- Hvor lenge har du visst om dette?

— Det var nyhetsredaktør Stein Bjøntegård som var inne i denne saken da den ble laget. Jeg har visst om dette siden februar. Da ble saken gjennomgått, og da konkluderte vi med at det hadde vært smartere om vi hadde konfrontert Rygnestad om dette da saken ble laget.

- Det kan fremstå som at dere bevisst har unnlatt å informere om hvordan dere fikk tilgang til denne informasjonen?

— Det kan du godt si, sett i ettertid. Det hadde derfor vært lurt å informere om dette både i februar, og da saken ble laget i desember.

- Hvorfor ble ikke dette gjort?

— Det var en vurdering som ble gjort der og da, og som jeg har ansvaret for.

- Burde du fått vite om dette tidligere enn tre måneder etter?

— Nei, slike saker kan ikke vurderes generelt. Samtidig fremsto det lenge uklart for oss hvorvidt vi hadde blitt bevisst tatt med inn i møtet, det ville ikke vært første gang. Dette er noe vi i ettertid burde ha sjekket med Rygnestad.

- Hvordan dere hadde fått tilgang til denne informasjon burde vel også vært informert om i selve saken?

— Ja, det kan du si, det ville gjort det lettere å lage saken. Men samtidig så bygger ikke saken bare på det vi overhørte på telefonen, vi hadde også andre kilder som bekreftet inntrykket av at uenigheten i kommisjonen var større enn det ble gitt uttrykk for offentlig.

Flere kilder

- Står du fortsatt på at denne saken er et resultat av normalt journalistisk kildearbeid?

— Ja, utgangspunktet for saken er det. Så er det da ikke normalt at man overhører et møte så lenge, men det var såpass vesentlig informasjon at vi valgte bruke det.

- Hvor uheldig er dette for NRK?

— Det er selvsagt vanskelig å gradere, jeg er ikke så opptatt av hvordan dette kom frem. Journalister overhører ofte ting de ikke skulle ha hørt, det har skjedd til alle tider. Det viktige er hvordan vi bruker denne informasjonen. Problemet har vært at vi ikke konfronterte Rygnestad med dette, da hadde også vært lettere å ha laget selve saken.

Dette er derfor noe vi har snakket mye om i ettertid, og som vi prøver å ta lærdom av.

- Hvilke konsekvenser vil dette få internt i NRK?

— Blant annet at vi har gjennomgått måten vi jobber på. Når vi velger å bruke informasjon som vi har fått på et så uvanlig vis er det en vurdering som vi alltid skal løfte og diskutere grundig på redaktørhold. Vi skal bli enda nøyere med å innskjerpe dette.