Slik kan man lese historien om et av verdens mest berømte demokratiikoner, blant annet i den ferske biografien «En kamp for frihet» av Jesper Bengtsson.

Den svenske journalisten er en av mange som har latt seg fascinere av kvinnen som ofret et stille akademikerliv med familien i Oxford for å bli frontfigur for opposisjonen i hjemlandet.

Frigjøringshelt

Aung San Suu Kyi er datter av frigjøringshelten og generalen Aung San som ble drept i 1947, to år etter at hun ble født i Rangoon. Hun studerte politikk, filosofi og økonomi i New Delhi og Oxford og giftet seg med sin britiske medstudent Michael Aris i 1972. Etter 25 år i utlandet reiste Suu Kyi hjem til Burma for å pleie sin døende mor i 1988, akkurat idet tusenvis av burmesere vendte seg mot generalene som har styrt landet siden 1962. Demonstrasjonene ble slått ned på blodig vis. Suu Kyi ble involvert i arbeidet med å opprette Den nasjonale demokratiligaen (NLD) og ble partiets leder.

Giftermålet med en brite og tiden i utlandet – til og med i landet som tidligere hersket som koloniherre over Burma – ble brukt mot henne. Men farsarven og hennes utstråling og lederevner hadde større gjennomslag hos dem som lette etter en samlende opposisjonsleder.

Vant valget

I juli 1989 ble Suu Kyi satt i husarrest første gang, men likevel vant NLD 392 av 485 seter i nasjonalforsamlingen i Burmas første valg året etter. Juntaen lot imidlertid ikke partiet komme til makten.

Ved hjelp av provokasjoner og påskudd har militærjuntaen funnet grunner til å holde henne innesperret og delvis isolert i 15 av de siste 21 årene.

I 1991 ble Suu Kyi tildelt Nobels fredspris, men fikk ikke selv komme for å ta i mot prisen. Sønnene Alexander og Kim tok imot prisen på hennes vegne.

Ektemannen Michael ble syk og døde i 1999, uten at hun fikk mulighet til treffe ham eller delta i begravelsen. Militærjuntaen sa riktignok at Suu Kyi kunne reise, men hun fryktet at hun ville bli nektet å komme tilbake.

– Juntaen har ikke lykkes i å forminske henne, selv om de har lykkes i å marginalisere demokratibevegelsen, sier biografiforfatter Bengtsson til NTB.