I enny studie, publisert i Proceedings of the National Academy of Scientists of the United States, har forskere fra Facebook, University of California og Cornell University undersøkt hvordan endringer i nyhetsfeeden til Facebook-brukere endrer sinnstemningen deres, skriver Aftenposten.
Nesten 700 000 Facebook-brukere var del av eksperimentet uten å være klar over det.
Forskerne analyserte et enormt antall poster, og kategoriserte positive og negative ord som ble brukt i oppdateringene.
Bare statusoppdateringer ble analysert, ikke direktemeldinger fra en bruker til en annen.
Manipulerte nyhetsfeeden
Så delte forskerne brukerne i grupper, og gikk i gang med å endre nyhetsfeeden deres.
For en gruppe brukere ble det fjernet endel poster med negative ord, slik at de ble eksponert for flere positive meldinger. For en annen gruppe ble det fjernet endel poster med positive uttrykk, slik at de samlet sett ble eksponert for flere meldinger med negativt budskap.
Det viste seg at brukerne med en mer positivt nyhetsstrøm var mer tilbøyelige til å poste positive budskap selv, mens de med en mer negativ nyhetsstrøm postet flere negative innlegg.
Denne effekten får forskerne til å konkludere med at venners sinnstemning i sosiale medier «smitter» over på vårt eget humør.
— Aldri før vært dokumentert
Selv om effekten var svært liten, skriver forskerne at «resultatene tyder på at følelser som uttrykkes av venner via sosiale nettverk, påvirker vår egen sinnsstemning».
Tidligere eksperimenter har vist at det er en «emosjonell smitteeffekt» («emotional contagion») når mennesker møtes ansikt til ansikt, og forskerne mener dette er første gang det kan dokumenteres en lignende effekt via sosiale medier.
Studien stiller ikke kritiske spørsmål til om det å skrive poster med positive eller negative ord er det samme som å ha positive eller negative følelser, men konkluderer enkelt og greit at det er slik.
Dessuten trekker studien relativt vidtgående konklusjoner og mener at den «veldokumenterte sammenhengen mellom følelser og fysisk helse indikerer at funnene i studien har betydning for folkehelsen».
Skarp kritikk
Studien får ikke bare kritikk for metode, men først og fremst fordi hundretusenvis av brukere var del av et psykologisk eksperiment uten å være klar over det.
Når du oppretter en Facebook-profil, godtar du samtidig brukervilkårene til Facebook.
Der står det blant annet at duaksepterer at informasjonen om degsom finnes på Facebook kan brukes til «feilsøking, dataanalyse, testing, forskning og forbedring av tjenester».
Det vil si at da du huket av «jeg godtar» på det lange dokumentet med veldig liten skrift, var det også tillatelsen forskerne trengte for å gå i gang med sitt eksperiment.
Undersøkelsen har fått massiv kritikk for sin uetiske fremgang, og for å manipulerer folks nyhetsstrøm uten deres samtykke.
— Vi fikk en uavhengig etisk komité til å vurdere fremgangsmåten fordi den involverer mennesker,svarer Susan Fiskepå kritikken. Hun redigerte artikkelen før publisering.
- Jeg hadde mine tvil, men da jeg snakket med forskerne sa de at deres institutt hadde gitt godkjenning på grunnlag av at også Facebook tilsynelatende manipulerer folks nyhetsstrøm hele tiden, sier Fiske.
Hun sier hun er forferdet over sinnet studien har skapt, og at hun har spurt seg selv om den aldri burde vært gjennomført.
American Psychological Association (APA) skriver isitt etiske regelverkat forskere må innhente samtykke fra folk som blir forsket på. Stridsspørsmålet er om det holder å lene seg på tillatelsen Facebooks brukere gir når de blir medlem av nettsamfunnet.
- Bruker feil verktøy
Nei, denne studien er ikke godt utført, sier John Grobol, grunnleggeren av nettsidenPsych Centrall, som formidler forskning og artikler om psykologi.
Han sier tilThe Atlanticat studien har svak empiri og bærer preg av at feil verktøy er blitt brukt.
— Dataprogrammer, i dette tilfellet LIWC 2007, som er utviklet for å analysere romaner og essay, er brukt for å analysere korte statusoppdateringer, sier han og legger til:
- Det denne undersøkelsen helt tydelig viser er at forskerne har altfor stor tillit til programmet de bruker, uten å forstå eller diskutere dets opplagte begrensninger.
The Atlantic illustrerer Grobols poeng med disse to setningene, som ikke er uvanlige å se på sosiale medier.
I am not happy
I am not having a great day
De fleste av oss vil umiddelbart konkludere med at disse setningene uttrykker negative følelser. Men dataprogrammet forskerne har brukt ser det ikke på samme måte.
Ifølge programmet LIWC 2007 sørger ordene «happy» og «great» for to positive poeng, mens «not» i begge setningene gir to minuspoeng. Resultatet er at de utlikner hverandre, selv om budskapet i setningene er opplagt for det blotte øyet.
Dette setter resultatet av studien i svært tvilsomt lys.
Farlig på lang sikt
Forbes-kommentator Gregory S. McNeal stiller seg også kritisk tilhva Facebook tillater seg, og hvordan reklamebransjen kan utnytte dette på sikt.
Han peker på en spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2013, der markedsførere undersøkte når på dagen kvinner føler seg minst attraktive. Konklusjonen var at kvinner bør eksponeres for kosmetikk-reklame når de er mest mottakelige og føler seg minst pene.
«Facebook-studien, kombinert med fjorårets undersøkelse, tyder på at markedsførere ikke trenger å vente for å få full emosjonell effekt. Nå kan sosiale medier selv manipulere nyhetsstrømmen og følelsene til brukerne for å skape best mulig markedsføringseffekt», skriver McNeal.