Pandemien er over. To somre med annerledes-ferier er historie. Vi så frem til paradisstrender, paraplydrinker og glade barn i Syden-sol, kanskje til og med innpåslitenheten til strandselgeren med falske vesker og solbriller?

Men der ett problem forsvinner, har det gjerne en tendens til å dukke opp nye. Slik er det også før sommerferien 2022.

Uten mat og drikke på ferien duger helten ikke, men uten dette verdifulle reisebeviset er det ikke lett å komme seg veldig langt. Foto: Lise Åserud / NTB

Pass på passet

Nordmenn har levd med mange reiseadvarsler de siste årene. Men ikke så mange så den komme, meldingen fra Politidirektoratet i midten av mai: «Ikke bestill utenlandsreiser, for det er ikke sikkert at vi klarer å levere pass og ID-kort i raskt nok tempo.»

Plutselig befant vi oss i en passkrise med køer og knuste feriedrømmer.

Ved årsskiftet var det nærmere en halv million nordmenn som manglet gyldig pass. To år med pandemi og minimal reiseaktivitet hadde skapt et stort etterslep.

Det hjalp ikke med utvidede åpningstider og sprengjobbing på passkontorene da selskapet Thales, som produserer passene, varslet om sine problemer: Råvaremangel til passbøker.

Nå er også reglene for nødpass strammet inn. Fra mandag kan bare nordmenn i nødssituasjon eller som har særlige grunner, søke om nødpass. En allerede betalt flybillett ut av landet omtales ikke som nød eller særlig grunn.

Ni ukers skoleferie

Det er fint med ferie, men ofte minst like behagelig når det hele er over. I år må familier i blant annet Oslo og Bærum utøve kalenderakrobatikk. Sommerferien er strukket til ni uker.

Årsaken er at skolene må holde lenger åpent lenger i 2023 på grunn av sen fellessensur for eksamen. Men et skoleår skal alltid ha 190 dager, og må derfor starte senere enn vanlig. For mange foreldre har det skapt hodebry. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery er klar på at opplegget ikke er ideelt.

– Ni uker er altfor lenge uten læring for barna. Og det blir for vanskelig for familiene. Det er egentlig å be om for mye av foreldrene, mener hun.

Skolens Aktivitetsskole løser mye for de yngre barna. Problemer starter fra 5. klasse, når barna er for store til å kunne gå på AKS, men ennå er for små til å være ukevis alene hjemme på dagtid i august.

Undersøk hva slags tilbud bydelen og skolen ellers kan tilby, råder psykologen. Og si ja takk til alle slags invitasjoner fra venner og slekt.

– Pass på å porsjonere ut det dere skal gjøre, slik at ikke alt det det morsomme skjer i starten. Hvis dere legge noe av det fine mot slutten, har barna noe å fortelle når de kommer tilbake på skolen, sier Montgomery.

Mange foreldre løser kabalen med å dele opp ferien mellom seg.

– Men få litt overlapp slik at dere får en periode med alle sammen. Det har en verdi i seg selv. Ferie er ikke bare logistikk, sier hun.

– Og husk: Det trenger ikke skje noe gøy hele tiden selv om det er sommer.

Kø på Schiphol i Amsterdam tidligere i vår. Den nederlandske flyplassen har hatt så store problemer at selskapet KLM stengte billettsalget derfra i noen dager. Foto: ANTHONY DEUTSCH / REUTERS

Underbemannede europeiske flyplasser

Sommer betyr for mange å oppdage nye steder. Men store, europeiske flyplasser har trøbbel. Pandemien førte til mindre reising. Det førte igjen til oppsigelser. Det var spesielt ansatte i innsjekking og sikkerhetskontroll som ble hardt rammet.

Nye ansatte trenger opplæring, og sånt tar tid. På Schiphol i nederlandske Amsterdam satte det nasjonale flyselskapet KLM i forrige uke billettsalget på pause for å gjøre noe med køproblemene.

I Norge er situasjonen en annen, mener Avinors leder for samfunnskontakt, Erik Lødding. En av årsakene er at arbeiderne ble permittert, men ikke sagt opp.

– Trafikkbildet i Europa vil også kunne påvirke trafikken her hjemme. I Sør-Europa vil det være visse begrensninger i luftrommet, som gjør at trafikken til og fra Norge vil være slot-regulert. Det betyr lavere kapasitet totalt sett, sier Erik Lødding.

Han forteller at bagasjeanlegget på Gardermoen er midt i en oppgradering som koster 3 milliarder kroner, men at ingenting tilsier at dette skal påvirke trafikken hvis alt går som planlagt. Løddings har likevel tre klare reisetips:

– Møt opp på flyplassen til den tiden det enkelte flyselskap anbefaler. Benytt de digitale løsningene som finnes, det sparer tid. Gjør deg klar til sikkerhetskontrollen, slik at køen går smidigere for alle.

Et SAS-fly letter fra Gardermoen. 4000 SAS-flyvninger er kansellert foran denne sommeren, men de berørte passasjerene har fått beskjed og hjelp, melder selskapet. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Færre ruter og dyrere flybilletter

Men ingenting du foretar deg på flyplassen kan verne deg mot hva flyselskapene bestemmer seg for. Det er en usikker bransje, den har tapt enorme summer de siste årene, og den er sårbar.

I mai ble det kjent at giganten SAS vil kansellere fem prosent av sine planlagte avganger denne sommeren. Det tilsvarer 4000 flyvninger, skrev den svenske avisen Dagens Industri som avslørte nyheten.

– Men disse kanselleringene er allerede avklart. De berørte har fått beskjed, og de aller fleste har fått reisen flyttet, sier Knut Morten Johansen, direktør for samfunnskontakt i SAS.

– Så det er ikke slik at om man bestiller en reise til Italia i juli, så kan denne bli blant fem-prosenten som kanselleres?

– Nei. Her har vi rett og slett vært proaktive og tatt tidlig tak i situasjonen, som har flere sammensatte årsaker, sier Johansen.

Det kan bli dyrere å fly enn man er vant til denne sommeren. Flypassasjeravgiften innføres fra 1. juli, og det er ingen hemmelighet at drivstoffprisene presser flyprisene opp.

Dyrere leiebil

Slik er også leiebilbransjen innrettet. Under pandemien kvittet mange selskaper seg med biler i stedet for at de skulle stå og ruste på digre parkeringsplasser. Å bygge opp bilparken igjen tar tid. «Carpocalypse», er fenomenet omtalt som i USA.

For få biler og for høy etterspørsel betyr som regel bare én ting: Høyere leiepriser.

Negresco hotell i Nice er ikke for alle, men også de rimeligere alternativene i Europa blir dyrere denne sommeren, viser en undersøkelse. Foto: ERIC GAILLARD / REUTERS

Dyre steder å bo

Du har kanskje ditt faste feriested, til og med ditt faste hotell. Som på autopilot bestiller du ditt opphold for familien – og først når du trykker «betal» kommer hakesleppet og suget i magen. «Hæ, er det blitt så dyrt?»

2022-svaret er som regel «ja». En fersk undersøkelse fra det globale analyseselskapet SRT viser at hotellprisene har gått opp 23 prosent i Italia siden mai 2019. I typiske ferieland som Spania og Portugal er tilsvarende vekst på 17 og 15 prosent.

I tillegg har den norske kronen svekket seg med Euro. Da gjelder det å gjøre noen kloke valg. Om du ikke har booket hotellrom ennå, minner forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB om at feriehus og leiligheter via utleietjenester ofte er en billigere løsning.

Da kan du spare inn en del på matbudsjettet. Selv har hun alltid med seg en kjølebag på ferier til utlandet.

– Man skal kose seg, men med en hel familie, blir det fort veldig dyrt også å ta lunsjen ute, sier Sandmæl.

God tur, nyt ferien, lev livet.

Preben Aavitsland, overlege i Folkehelseinstituttet

Pandemien ikke helt borte

Vi innledet med å skrive at pandemien er over. Men den er jo ikke det. Ikke helt.

– En del land krever dessverre fortsatt koronasertifikat ved innreise. Det gjelder blant annet Spania, Frankrike og Italia, men ikke Hellas, sier Preben Aavitsland, overlege i Folkehelseinstituttet. Han henviser til nettsiden Re-open EU for å se hvilke regler hvert enkelt land opererer med.

Aavitsland mener at de som bør være varsomme, er de eldre/kronisk syke som hverken er vaksinert eller har hatt korona. Til alle andre sier han:

– God tur, nyt ferien, lev livet.