Anken forkastes og partene bærer egne sakskostnader for Høyesterett. Det var den enstemmige konklusjonen fra dommerne i Høyesterett. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var godt fornøyd med at staten vant frem på alle de viktige punktene i saken.
– Høyesterett har bekreftet at stortingsflertallet var godt innenfor Grunnlovens rammer da de ga samtykke til EUs tredje energimarkedspakke i mars 2018 med vanlig flertall, sier Sejersted til Aftenposten.
Han mener domen er viktig fordi den avslutter og avklarer en rettslig og politisk debatt som har pågått i mer enn seks år.
– Nå har vi fått Høyesteretts endelige vurdering både av de konstitusjonelle rammene og av faktum i saken. Dette er en god og grundig dom som på en pedagogisk måte forklarer både hva Acer er, og hva Acer ikke er.
Spørsmålet var om noen saker er så viktige for nasjonen at egne vedtaksbestemmelser i Stortinget gjelder. Organisasjonen Nei til EU mente Acer-saken var blant disse. Det mente ikke staten, som tirsdag formiddag altså fikk fullt medhold i alle rettsinstanser.
Roten til tirsdagens dom var som følger: Stortinget er så å si aldri fulltallig når de vedtar lover. Det var salen heller ikke da Acer-saken ble vedtatt tilbake i 2018. For staten var vanlig flertall godt nok i saken.
Det betyr at representantene innad i partiene var blitt enige om hvordan de skulle stemme, slik praksisen ofte er. Siden man bare kan stemme over lover i stortingssalen, fylte partiene på med nok representanter til at de kunne sikre resultatet.
Det mener Nei til EU ikke var godt nok i Acer-saken.
Organisasjonen mente at staten, ved inngåelsen av avtalen i 2018, ga fra seg så mye myndighet til EU at avtalen burde vært stemt over med tre fjerdedels flertall i Stortinget, som er noe man gjør i helt spesielle saker.
Hvorfor?
Vi må ta et ørlite steg tilbake.
Kampen om strømmen
Hvis du nesten falt av lasset på ordet «Acer», så er det forståelig. Men for å gjøre det enkelt: Det er altså strøm vi snakker om, og Acer et byrå som følger med på om reglene og direktivene for strøm følges på tvers av EU- og EØS-landene.
Sist vinter, da prisen på både strøm, drivstoff og gass steg dramatisk, var dette energisamarbeidet under press.
Det er her problemets kjerne ligger. For om du husker de høye strømregningene fra sist vinter, husker du nok også at strømkablene til utlandet ble heftig diskutert. For når strømmen flyter ut av Norge, ser vi Acer i praksis. Målet til EU er et felles strømnett. Acer jobber med integrasjon og samkjøring av forskjellige lands energimarkeder for en felles europeisk energiløsning.
Siden Norge bidrar inn i dette strømsamarbeidet, kan det flyte strøm fra Norge nedover på kontinentet. Det kan strømme andre veien også, men det er få som produserer så billig strøm som norske vannkraftverk gjør. Hvis strømmen i Norge ikke var tilkoblet Europa, kan det derfor hende vi hadde hatt billigere strøm i Norge.
Likevel: Når saken ble behandlet i Høyesterett, var det ikke egentlig strømprisen det handlet om.
Organisasjonen Nei til EU mener at Stortingets opprinnelige vedtak om å knytte Norge til Acer ikke er gyldig på grunn av omfattende myndighetsoverføring. Videre: At EU-reglene ikke skal tas inn i loven.
De mente Stortinget måtte benyttet fremgangsmåten i paragraf 115, som krever tre fjerdetalls flertall og forutsetter at to tredjedeler av representantene er til stede.
Førstvoterende høyesterettsdommer Knut Erik Sæther la i sin begrunnelse vekt på at den reelle maktoverføringen, om den faktisk har funnet sted, er liten.
Dette sa alle dommerne i Høyesterett «like så» til. Det betyr altså at et alminnelig flertall var nok.
«Knusende dom»
Høyre ledet regjeringen tilbake i 2018 da vedtaket ble gjort. Deres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup omtaler dagens avgjørelse som en knusende dom.
– Dommen bekrefter at «Nei til EUs» fremstilling av Acers betydning for energipolitikken og strømprisene i Norge er helt feil. Dommen i høyesterett setter punktum i en langvarig debatt om Acer. Myndighetsoverføringen er begrenset, og Stortingets vedtak er gyldig, sier Astrup.
Den tapende part, «Nei til EU» er skuffet over at staten får medhold i saken.
– Vi tar dommen til etterretning og mener det var riktig for oss å ta dette til retten. Den politiske kampen vil fortsette, sier leder Einar Frogner.
Han sier de nå skal sette seg grundig inn i dommen og ha et møte internt i organisasjonen tirsdag ettermiddag.
Høyre omtaler dette som en knusende dom. Er du enig?
– Dommen er veldig klar på at 2018-vedtaket var riktig, men når den neste energipakken skal opp i Stortinget er saken annerledes. Da må man ta hensyn til perioden etter 2018. Virkeligheten da er at strømprisen har gått opp, spesielt i sør. Vi mener summen av EU-regler, Acer og utenlandskablene sammen har skyld i det, sier Frogner.
Frogner mener derfor at neste energipakke fra EU ikke kan godkjennes med et alminnelig flertall.