Serberne gikk til valg på ny president søndag, men 44 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Dermed var valget ugyldig. Serbisk lov krever over 50 prosents deltakelse for at et valg skal kunne godkjennes.Vi kan si med absolutt sikkerhet at færre enn 45 prosent av de stemmeberettigede avga stemme, sier leder for Senteret for frie og rettferdige valg (CESID), Zoran Lucic.

De offisielle tallene er ventet senest innen tirsdag.

Den foreløpige opptellingen viser at den jugoslaviske presidenten Vojislav Kostunica fikk 57 prosent av stemmene, mens Vojislav Seselj fikk 37 prosent av stemmene.

Kostunica godkjenner ikkeDen nåværende jugoslaviske presidenten, den moderate nasjonalisten Vojislav Kostunica, fikk flest stemmer ved forrige runde av presidentvalget. Da han avga stemme søndag, rettet han voldsom kritikk mot den serbiske regjeringen for angivelig å forsøke å sabotere valget ved å bruke gamle manntallslister.

Vi kommer ikke til å godkjenne valgresultatet av de åpenbare grunner vi tidligere har nevnt. Det var tallrike uregelmessigheter ved dette valget, sa Kostunica natt til mandag.

Politisk kriseDen politiske situasjonen vil bli enda mer uklar. Og vi må regne med at maktkampen mellom Jugoslavias president, Vojislav Kostunica, og Serbias statsminister, Zoran Djindjic, vil blive forsterket, sier den danske valgobservatøren Tue Magnusson på telefonen fra den nordlige del av den serbiske provinsen Kosovo.

Den lave oppslutningen reflekterer den politiske situasjonen i Serbia nå, sier Zoran Lucic ved CESID.

Dette valget viser det alle vet, at verken Djindjic eller Kostunica har absolutt flertall. De er nødt til å samarbeide, sier leder for Senteret for frie og rettferdige valg.

Ny valglov?Ifølge valgobservatør Magnusson vil Djindjic forsøke å få parlamentet til å vedta en ny lov slik at Serbias president i framtiden velges indirekte av parlamentet i stedet for direkte av velgerne slik situasjonen er nå. Mens Kostunica på sin side vil forsøke å få utskrevet parlamentsvalg før tiden.

Men under alle omstendigheter vil den politiske krisen legge hindringer i veien for reformprosessen og også utsette en løsning på Kosovo-problemet, sier Tue Magnusson til nyhetsbyrået Ritzau.

Desillusjonerte velgereÅrsaken til den lave valgdeltakelsen er trolig misnøye over kandidatene eller protest mot at levestandarden ikke har steget etter at reformkreftene kom til makten for to år siden.

Valgobservatør Magnusson hevder mange av de reformvennlige serberne er desillusjonerte.

De ser ingen grunn til å gå til valgurnene for å velge mellom to ultranasjonalister og en moderat nasjonalist, sier Magnusson og viser til henholdsvis Vojislav Seselj og Borislav Pelevic på den ene siden og Kostunica på den andre siden.

Ifølge Magnusson er årsaken til de apatiske velgerne at reformprosessen har gått langsomt og resultatene har uteblitt.

Man opplever en stor grad av oppgitthet i forhold til den mobilisering man opplevde for kun litt over to år siden, da daværende president Slobodan Milosevic ble styrtet, sier Magnusson.

Oppfordret til å stemmeVestlige land har sterkt oppfordret serberne til å bruke stemmeretten sin for å gi landet politisk stabilitet, vel to år etter at Slobodan Milosevic ble styrtet. Etter at Milosevic falt som Jugoslavias president har likevel hans nære medarbeider Milan Milutinovic fortsatt å styre som serbisk president, men hans embetstid utløper ved nyttår.

En fungerende president skal utnevnes i januar. Deretter skal det ifølge serbisk lov utskrives presidentvalg innen 60 dager. Men mye avhenger av hvordan maktkampen mellom Djindjic og Kostunica forløper.