SAFH har nemlig ingen mulighet til å stille krav om språkferdigheter når autorisasjon skal gis, og frykter at svake norskkunnskaper kan føre til farlige situasjoner, skriver Aftenposten.
— Vi mener at vi må kunne stille strengere språkkrav enn det vi kan i dag. Det gjelder også land i Europa. Når jobben er å ta seg av andre mennesker, er det viktig å kunne kommunisere med mer enn bare direkte ord. Det skal lite til for at det blir misforståelser som kan ha alvorlige konsekvenser, sier Anne Herseth Barlo, direktør i SAFH.
Aftenposten har bedt SAFH om å sammenstille statistikk for de siste årenes utdeling av autorisasjoner til arbeidskraft med utdanning utenfor Norge. Tallene viser at det i 2011 var flere helsefagarbeidere utdannet i utlandet enn i Norge.
De fleste autorisasjonene er gitt til helsearbeidere fra de nordiske landene, og nær 45 prosent av legene som fikk autorisasjon, hadde utenlandsk statsborgerskap.
SAFH får støtte fra Den norske legeforeningens president Trond Egil Hansen, som likevel understreker at Norge trenger de legene som kommer.
— Utfordringene ved dette er språk- og kulturforståelse. Vår erfaring er at det er stor variasjon i hvordan de med utenlandsk statsborgerskap klarer seg, sier Hansen. (©NTB)