— Kanskje er dette den viktigste arven etter ham, sier professor Ole O. Moen.
Gåten som aldri blir løst
Kennedy satte i gang viktig lovgivning som fortsatt preger USA, men det som varer enda lenger er ånden og myten, mener Moen. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
USA giret om
— Med Eisenhower hadde amerikanerne en hjerteinfarktrammet president som aller helst ville spille golf, og en førstedame som elsket rosa og mente at folk ikke burde stå opp før klokken 12. Med Kennedy kom en ny tid, et voldsomt taktskifte. Akademikere valfartet til Washington for å få lov til å jobbe i den nye administrasjonen. Det hvite hus gikk fra å være et trøtt kontorbygg til et palass for kultur og stilige selskaper der berømtheter viste seg frem. Kennedy representerte den amerikanske eksepsjonalismen, troen på at Amerika har en helt spesiell rolle i verden.
Den nye presidenten lovet at USA skulle sette noen på månen før 60-tallet var omme – «ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig». Han la lista høyt, og ville gi folk troen på at meste var mulig.
Obama parallell til JFK
— Noe av det samme kjenner vi igjen med Obama. Han skapte også entusiasme og representerte et klart brudd med forgjengeren. Som Kennedy er Obama en blanding av idealist og realist. På et vis døde Kennedy på riktig tidspunkt. Han ville aldri klart å få flertall for borgerrettighetslovene som senere ble innført. Det sørget etterfølgeren, sørstatsmann Lyndon B. Johnson, for. Johnson brukte Kennedys død for hva den var verdt. Folk hadde så dårlig samvittighet over det som var skjedd i Dallas, at politikerne vedtok mer progressive lover, borgerrettigheter og helselover, enn de egentlig ønsket.
Medicaid, medisinsk hjelp til fattige og Medicare for de eldre ble kjørt fram under Kennedy, men vedtatt og satt i live under Lyndon B. Johnson. Mens Obama i dag møter en vegg av steile republikanere i Kongressen, kunne Johnson spille på de moderate republikanerne for å nøytralisere de gjenstridige sørstatsdemokratene.
Det er diskutert hvor viktig Kennedy var i kampen for de svartes rettigheter. Moen mener presidenten klart innså at det ikke gikk an å diskriminere den svarte befolkningen, og samtidig skryte av at USA var verdens frieste stat og et klasseløst samfunn. Det var pinlig da nye ambassadører fra afrikanske land kjørte fra New York til Washington og ble henvist til en luke på baksiden av restaurantene når de stoppet for å kjøpe seg en hamburger i Maryland.
— Opprettelsen av Fredskorpset var et flott humanitært tiltak, samtidig var det en del av Amerikas «soft power» i fattige land der Sovjetunionen hadde medvind.
Avspenning
I utenrikspolitikken startet John F. Kennedy som en hardliner. Først ble han ydmyket av fadesen i Grisebukta, det feilslåtte kuppforsøket på Cuba. Han klarte ikke å hindre at Berlinmuren ble reist og Sovjetunionens leder, Nikita Khrustsjov, behandlet ham som en bortskjemt guttunge.
— Vendepunktet kom med Cuba-krisen. Etterpå begynte Khrustsjov å respektere ham. Undertegningen av prøvestansavtalen året etter ble starten på en avspenning i den kalde krigen.
I Vietnam trappet Kennedy først opp. Ifølge Moen var det tegn til at han ville trappe ned igjen – men av taktiske årsaker ikke før valget i 1964. ## Jackie viktig
— Når vi snakker om Kennedy kan vi ikke unnlate å ta med Jacqueline Kennedy. En svært velutdannet, språkmektig og selvbevisst kvinne som satte seg i respekt og samtidig ble beundret for sin stil og eleganse. Kennedyene var begynnelsen på noe stort – som ble avbrutt. Hvordan det ville gått er umulig å si, men myten ser ut til å vare evig, sier Moen.