Ordets makt har gitt USAs nye president verdifull hjelp på veien til Det hvite hus. Han behersker den eldgamle talekunsten som Aristoteles var med å utforme, i den grad at selv ekspertene blir mo i knærne.

Men ordene bærer vekt først og fremst fordi de er forankret i hans kunnskaper og personlige historie. Derfor framstår han som troverdig, påpeker Maria Isaksson, som er førsteamanuensis med språk og kommunikasjon som fagfelt.

– Det er visjonenes retorikk om håp og entusiasme. Han snakker til hjertet, noe som er utrolig viktig i krisetider, sier Isaksson, som jobber ved Handelshøyskolen BI.

Sitt liv som argument

Når Obama snakker om håp, kan han selv vise til å ha gjort det umulige mulig. Ingen trodde at en svart mann kunne bli president. Hans liv er i seg selv et argument for at «den amerikanske drømmen» kan bli en realitet.

Og Obama plasserer gjerne seg selv i historien. I talene hans kan man skimte både grunnloven og den amerikanske uavhengighetserklæringen, påpeker Financial Times. Henvisninger til Martin Luther King og bibelske bilder veves sammen med framtidsvisjonene. Han henter ord fra Abraham Lincoln, også han jussutdannet og en retorikkens mester – og ikke minst en president som ledet USA gjennom landets største krise: borgerkrigen. Og dette gjør han uten å virke pompøs, men heller ydmyk, mener Isaksson.

Vanlige folk

Sammen med storhetene forteller han også historier om vanlige amerikanere, som 106-åringen Ann Nixon Cooper. Den svarte kvinnens liv var en rød tråd da Obama trakk opp USAs moderne historie, med vekt på borgerrettsbevegelsen, etter valgseieren i november.

Slik forteller han enkelthistorier som alle kan kjenne seg igjen i, og gjør dem universelle, forklarer Isaksson. Gjennom slike virkemidler – og mantraet «Yes we can» – har han gitt vanlige mennesker følelsen av at de kan være med på noe stort.

Samling i krisetider

– Obama er blitt sammenlignet med Franklin D. Roosevelt og John F. Kennedy. Det er presidenter som spesielt i krisetider har lyktes med visjonenes retorikk. De skapte et rom for muligheter og samlet folk til handling, påpeker Isaksson.

– Det er det som er formålet med god retorikk, å skape handling, understreker hun.

Dugnadsånden Obama appellerer til, kan komme godt med når staben hans skal forsøke å få landets økonomi på fote og trekke soldater ut av Irak.

Obamas taler er for øvrig spekket med en rekke språklige virkemidler som gjentakelser og bokstavrim. Rytmen og framføringen virker suggererende som en baptistpreken.

Slår an tonen

Når Obama tirsdag går på podiet for å avlegge ed, skal han holde en tale som slår an tonen for hans presidentskap. Hans rådgivere sier han vil oppfordre amerikanerne til å tre inn i en «æra av ansvarlighet» og få landet på rett kjøl.

Isaksson venter imidlertid ikke at talen vil handle om konkret politikk. Hun tror budskapet blir gjenkjennelig, men at talen vil ha en annen stil enn den vi er vant til. Dette er en seremoni, ikke et valgmøte.

– Men han kommer til å appellere til at vi sammen kan komme oss ut av denne krisen. Om det ikke kommer et «Yes we can», så vil han snakke om håp kombinert med realisme og alvoret i dagens situasjon, tror Isaksson.