Helsedirektoratet fikk to timer på seg, mens FHI fikk en time til å komme med vurderinger da de onsdag 25. mars skulle behandle og kvalitetssikre en av de mest inngripende og dramatiske forskriftene innført i Norge siden andre verdenskrig.
Covid-19-forskriften medførte karanteneplikt i 14 dager for flere hundre tusen nordmenn og påbud om å stenge alle barnehager, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, universiteter og høyskoler. Alle arrangementer og demonstrasjoner ble i praksis forbudt.
Det ble også forbudt å drive enhver idrett «hvor personer fysisk møtes».
Brudd på forskriften ble gjort straffbart med opp til seks måneders fengsel.
Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, viser at det gikk usedvanlig raskt i svingene da regjeringens viktigste eksperter skulle kvalitetssikre forskriften som stengte ned Norge.
«Kan dere begynne å se på dette også ...»
Onsdag 25. mars kl. 12.28 tikket en svært viktig e-post inn hos Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet.
E-posten inneholdt utkast til kongelig resolusjon om «smitteverntiltak ved koronautbruddet». Etter å ha overlatt de historiske koronabeslutningene til embetsverket 12. mars, hadde regjeringen endret strategi. De viktige tiltakene skulle nå forankres i statsråd.
«Regner med at Helsedirektoratet involverer Folkehelseinstituttet på egnet måte og at vi får en samlet tilbakemelding fra dere. Vi har noen merknader til dere direkte i forskriftsutkastet.», skrev departementet.
Fristen til å svare ble satt til 14.30.
Flere viktige spørsmål gjensto, for eksempel hvor lang avstand regjeringen skulle forskriftsfeste at nordmenn burde ha mellom seg, eller hva som skulle være straffbart.
«Som det fremgår har vi fortsatt ikke landet på en god løsning av regulering av avstand», skrev departementet.
«Mer prinsipielt er vi veldig usikre på hvor langt det etter grunnloven og EMK (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) er adgang til å gi bestemmelser som griper inn i private hjem/den private sfære», skrev departementet.
«Kan dere se på dette og samordne med FHI? Haster veldig!», skrev Helsedirektoratet. Kl. 13.25 ble utkastet oversendt regjeringens smittevernrådgivere i FHI.
«Kan dere begynne å se på dette også, så sender jeg dere mine innspill når jeg er klar med dem?», skrev direktoratet til FHI.
«Dessverre fikk vi bare en time på oss.....».
Forskriften ble behandlet dagen etter i statsråd og vedtatt på Slottet av Kongen i statsråd fredag 27. mars med øyeblikkelig virkning.
Høie: – Hastet veldig å få på plass
– Hvorfor hadde departementet et slikt hastverk med å få plass en så viktig forskrift?
– Denne korte fristen handler selvsagt ikke om alle de omfattende tiltakene som ble videreført 27. mars. De ble utredet med helt andre frister, og vi fikk oversendt omfattende dokumenter fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. De korte fristene er knyttet til vårt behov for avklaringer og presiseringer av det vi fikk oversendt og hadde dialog med dem om, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
– Er det forsvarlig saksbehandling at viktige forskrifter forberedes under så korte tidsfrister?
– Det vi ba om med frist på to timer, var en siste kvalitetssjekk av forskriftsendringer som departementet hadde utarbeidet, sier Høie, som viser til at det under hele pandemien har vært mye kontakt med direktoratet og FHI.
– Slik situasjonen var på dette tidspunktet, hastet det veldig å få på plass nødvendige endringer.
Covid-19-forskriften har vært endret 16 ganger siden 27. mars.
– Gikk for raskt
– Forskriften ble gitt på grunnlag av meget rask saksbehandling. I ettertid kan mye tyde på at det gikk litt for raskt, sier høyesterettsadvokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet.
– Med så kort saksbehandling kan det bli vanskelig å vurdere konsekvensene på en forsvarlig og rettssikker måte, sier Fliflet.
– Desto viktigere blir det da å følge opp konsekvensene etter at forskriften er iverksatt.
Grunnlovens paragraf 28 sier at «saker av viktighet» skal avgjøres i statsråd for å sikre at viktige vedtak underlegges parlamentarisk kontroll.
Aftenposten har tidligere skrevet om hva som skjedde i kulissene da Norge ble stengt ned 12. mars. Ingen politikere var til stede da saken ble diskutert og beslutningen fattet i direktoratet.
– Selv om Helsedirektoratet fikk delegert denne myndigheten, bør så vidtgående beslutninger som omfatter store deler av samfunnet, løftes opp på regjeringsnivå, sier Fliflet.
Han tror måten dette skjedde på 12. mars, er et resultat av at politikerne har delegert myndighet nedover i forvaltningen.
– Ønsket har vært, og er, å gjøre departementene til faglige sekretariater for regjeringen og politisk ledelse. Det kan føre til at den nasjonale ledelsen blir svekket når det kreves omfattende tiltak, noe vi vel har sett skjedde i denne saken, sier Fliflet.