– Dette er en snikinnføring av nasjonal boligskatt.
Det er den klare meldingen fra Fremskrittspartiets finanspolitiker Sivert Bjørnstad.
– Det kan jo komme folk i regjering senere som er enda mer skatteglade enn Høyre. Da er det plutselig eiere av boliger med verdi på 4–5 millioner som må betale, sier han til NTB.
Svekke spareinsentiv
Primærbolig har i dag en formell verdsettelsesrabatt på 75 prosent. Men regjeringen forslår nå å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi, noe som vil gi økt skatt.
– Dette kan redusere insentivene til å spare i slike dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet og vil bidra til en bedre sosial profil på formuesbeskatningen av bolig, skriver regjeringen i budsjettforslaget.
– Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner.
Forslaget anslås å øke statens inntekter med om lag 28 millioner kroner på årsbasis og 20 millioner kroner i 2021.
Mot prinsippet
Bjørnstad erkjenner at tilstrammingen stort sett rammer noen dyre hus på Oslo vest og i Asker og Bærum.
– Vår sympati ligger ikke hos dem, problemet er prinsippet, sier han.
Frp-politikeren er klar på at saken blir tema i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Frp i november.
Også Norges Eiendomsmeglerforbunds leder Carl O. Geving frykter kort vei til en gradvis høyere beskatning av primærboliger, hvis forslaget blir gjeldende politikk.
– Vi stiller oss derfor kritisk til regjeringens forslag om økt formuesskatt på primærboliger, sier han.
Også hytter
Samtidig foreslår regjeringen å «oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 20 prosent». Tiltaket anslås å bringe inn 60 millioner kroner i 2021 og 75 millioner på årsbasis.
– Det er en sak over samme lest. Det bidrar til å øke skattebelastningen på helt vanlige folk som eier hytte, sier Bjørnstad fra Frp.
Regjeringen viser til at formuesverdiene av fritidsbolig sist ble justert fra 2013 til 2014. Formuesverdiene ble da oppjustert med 10 prosent.
– Manglende oppjustering siden har gitt et betydelig etterslep i de skattemessige formuesverdiene av fritidsboliger sammenlignet med de senere års utvikling i markedsverdier, heter det.