OSLO: Nyheten om at pave Benedikt 16. går av i slutten av februar kom fullstendig overraskende på Matlary, som er katolikk og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skriver Aftenposten.no.

– Det er jo høyst uvanlig at en pave abdiserer, og jeg aner ikke hva som skal være grunnen til at han nå velger å gjøre det, sier Matlary, som har sittet som rådgiver for paven siden 1999. Hun sier at hun kjenner den 85-årige paven «ganske godt». Blant annet skrev han forordet i en bok hun ga ut i Tyskland og som handlet om hvordan hun ble katolikk.

– Før han ble pave pleide jeg å avlegge ham et besøk når jeg var innom Vatikanstaten, sier Matlary.

– Stor teologisk tenker

Hun beskriver Benedikt 16. som «en stor teologisk tenker».

– Han er først og fremst en professor, en svært nøyaktig akademiker. Han er av typen som gjør at du tenker deg om før du sier noe til ham – han er ikke typen for smalltalk, sier Matlary.

Hun legger til at kardinal Ratzinger, som han het før han ble pave, trolig var fullstendig uforberedt på jobben han ble tildelt i 2005. – Jeg tror ikke han har trivdes i en rolle der man hele tiden må forholde seg til besøk, medier og det å være en offentlig person. Han er god til å kommunisere når han skriver og gir intervjuer, men i store folkemengder er han ingen stor kommunikator. Dersom han nå gir seg fordi han er sliten, forstår jeg det godt, sier Matlary.

– Ikke karismatisk

Professoren tror heller ikke 85-åringen, i motsetning til sin forgjenger, hadde gode forutsetninger for å bli en folkekjær pave.

– Å skulle begeistre og snakke i slogans, det er ikke hans væremåte. Han virker mer sjenert. Han er ikke karismatisk. Og det gjør det vanskelig å nå gjennom i en moderne medieverden, sier Matlary.

I tillegg kom det tungrodde byråkratiet i Vatikanstaten.

– Han har jo ikke kunnet styre slik han ønsket. Ethvert byråkrati er vanskelig å endre på, og her snakker vi om det eldste byråkratiet i verden. Jeg vet ikke om det en gang er mulig å endre på det, sier Matlary.

Hun tror Joseph Aloisius Ratzinger vil bli husket mer for det han gjorde før han ble pave enn det han har gjort i årene som den katolske kirkens overhode.

– Teologisk har han bidratt enormt mye. Han var så nøyaktig, så skikkelig. Og ikke minst er han dønn ærlig, hele tiden. Det må ha vært en enorm påkjenning for en slik person å bli utsatt for byråkrati og det presset som fulgte med da han ble pave, sier Matlary.

Mener avgjørelsen er klok

Arne Marco Kirsebom, sogneprest i Oslo katolske domkirkemenighet ble som de fleste overrumplet av nyheten om Pave Benedicts avgang:

— Først trodde jeg det var en feilmelding, men så så jeg medier over hele verden meldte det, så da tenkte jeg nok at det var plausibelt.

Forrige gang noe slikt skjedde var før Martin Luthers oppgjør med paven og den katolske kirken, så det er mye usikkert om hva som skal skje videre, sier Kirsebom til Aftenposten.

— Men det var en klok avgjørelse. Han nærmer seg jo 86 år. Tidligere har det vært slik at man er pave til man dør, men dette åpner for at man også kan gå av i fremtiden. Benedict er en smart mann, så det er nok derfor han åpner for han andre når han selv ikke har kraft og styrke.