Fortsatt kniver bortimot 20 demokrater om å bli partiets presidentkandidat, men for hver av høstens TV-debatter har kampen hardnet til. Tre veteraner regnes fortsatt i toppsjiktet: Senator og tidligere visepresident Joe Biden (77), senator Bernie Sanders (78) og senator Elizabeth Warren (70). Deretter følger Pete Buttigieg (37), ordføreren fra South Bend i Indiana som for få måneder siden var et ukjent fjes for de fleste amerikanere.

– Jeg synes Pete Buttigieg er spesielt interessant. Han er et eksepsjonelt politisk talent som imponerer alle, kritikerne inkludert. Og det er det som kreves for å kaste en sittende president – kun Reagan og Clinton har klart det i moderne tid, sier Hilmar Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, til NTB.

Buttigieg har vært soldat i Afghanistan, jobbet i konsulentselskapet McKinsey og er åpent homofil. I likhet med Biden regnes han som moderat.

Holdningsendring?

Det er imidlertid høyst uklart om USA er klar for en åpent homofil president.

– Jeg tenker at Buttigieg blir mer populær når folk får vite litt mer om ham. Han er kjempeflink. Og han er ung, mens de største favorittene er 70 år eller mer. Men så er han gay, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Lindstrøm Knutsen.

– Men det skjer jo ting i hele Vesten. Plutselig kan det være at homofili ikke er noe problem lenger. Buttigieg er ung og flink og veldig pragmatisk. Jeg ville ikke satt store summer på ham, men jeg holder et lite øye med ham, legger han til.

Knutsen peker også på Warren som skarp og dyktig. Men også hun kan få problemer med å få bred nok oppslutning.

– Jeg tviler på at en kvinne langt til venstre har mulighet til å få gjennomslag i amerikansk politikk slik det ser ut i dag, sier han.

– Jevnt oppgjør

Førsteamanuensis Alf Tomas Tønnessen ved Universitetet i Agder tror at nominasjonskampen blir jevn. Han utelukker ikke at vinneren først blir klar i juni, når de siste delstatene avholder nominasjonsvalg.

– Buttigieg er interessant. Han veldig dyktig og har ledererfaring. Men han har liten appell til afroamerikanske velgere og er bare 37 år, konstaterer Tønnessen.

Mange velgere som vil stemme på Demokratene, mener at den aller viktigste egenskapen hos kandidaten er å kunne slå Trump. Det har lenge vært Bidens argument, men nå har riksrettsprosessen mot Trump skapt usikkerhet om han har det som skal til.

– Biden har drevet valgkamp med utgangspunkt i at han er den mest valgbare. Men etterforskningen av Ukraina-saken og riksrettssaken svekker Biden også, mener Tønnesen.

Biden svertet?

Riksrettssaken kretser rundt Trumps forsøk på å få Ukraina til å etterforske Biden og hans sønn Hunter i forbindelse med sønnens jobb i et ukrainsk gasselskap. Selv om granskere for lengst har konkludert med at verken Biden eller sønnen har gjort noe galt, kan Trumps anklager ha skadd velgernes inntrykk av Biden, mener Tønnessen.

Heller ikke Hilmar Mjelde vil peke på noen favoritt.

– Det er reelt helt åpent ennå. Det står mellom Buttigieg, Biden, Sanders og Warren. Buttigieg står sterkest i Midtvesten, Sanders og Warren i nordøstlige USA, Biden i sørstatene. Valgkampen er organisert litt annerledes enn i 2016, sier Mjelde.

– Samtidig sier historien at partiet samler seg bak en bjellesau etter de to første nominasjonsvalgene. Og man skal også huske at alle visepresidentene i moderne tid som har stilt, har vunnet nominasjonsvalget. Det lover godt for Biden, mener han.

Da demokratene møttes til årets siste TV-debatt torsdag før jul var det imidlertid en annen nykommer som også pekte seg ut: senator Amy Klobuchar (59). Også hun forsøker å kapre sentrumsvelgerne.

– Hvis Klobuchar ender opp med å bety noe i februar – og det er et åpent spørsmål gitt hennes nåværende oppslutning på meningsmålingene – vil denne debatten bli husket som vendepunktet, skriver nettstedet Politico.