Angrepsplaner mot Syria slår sprekker

Storbritannias statsminister David Camerons planer om en rask militær reaksjon mot Syria møter hard motstand i Underhuset.

Publisert: Publisert:

DEMONSTRASJON: Mens britiske politikere diskuterte en eventuell militær intervensjon mot Syria, sto demonstranter utenfor Parlamentet og krevde at Storbritannia avstår fra å angripe det borgerkrigsherjede landet. Foto: Reuters / NTB scanpix

  • NTB
Denne artikkelen er over seks år gammel

LONDON: Parlamentet ble torsdag innkalt til en egen sesjon for å diskutere situasjonen i Syria. På forhånd hadde statsminister Cameron håpet på en rask godkjenning av en respons på den angivelige bruken av kjemiske våpen i Syria. Men selv om regjeringens rådgivere mener Storbritannia kan gå til aksjon uten FN-mandat, tviler mange av de folkevalgte i Parlamentet på om dette vil være lurt.

Overrasket

Etter å først ha tvunget regjeringen til å dempe et forslag om å godkjenne bruk av militærmakt mot Syria, overrasket landets største opposisjonsparti, Labour, med kunngjøre at de overhodet ikke ville støtte forslaget.

Labour-leder Ed Miliband legger vekt på at FN-inspektørene må få gjøre ferdig sitt arbeid, og at det er for tidlig å gå inn for et militært angrep nå. Bevisene må komme først, sier Miliband.

Storbritannias statsminister David Cameron på vei ut av Downing Street 10 for å diskutere Syria-krisen i Parlamentet torsdag. Foto: Reuters / NTB scanpix

Han verken støtter eller utelukker et angrep på nåværende tidspunkt.– Et angrep må skje på bakgrunn av bevis, og enhver aksjon må ta hensyn til konsekvensene for hele regionen, sier han.

I sin tale til Underhuset la Miliband vekt på å lære fra erfaringene fra Irak-krigen og understreket at man ikke har sikre bevis for at det var Syrias president Bashar al-Assad som sto bak bruken av kjemiske våpen nær Damaskus.

En kilde i regjeringsapparatet anklager Miliband for å vingle i sin stillingtaken og å komme Assad «til unnsetning», skriverThe Guardian.

– Begrenset reaksjon

Samtidig opplyser Det hvite hus torsdag at en amerikansk reaksjon på den angivelige bruken av kjemiske våpen vil være begrenset. Talsmann for Det hvite hus, Josh Earnest, avviser at USA vil bli dratt inn i et scenario tilsvarende USAs invasjon i Irak.

Myndighetene la torsdag også fram en uttalelse fra regjeringens etterretningskomité. Den mener det ikke er tvil om at det var et angrep med kjemiske våpen utenfor den syriske hovedstaden Damaskus i forrige uke.

Men til nyhetsbyrået Associated Press sier amerikanske myndighetskilder at det er «flere hull» i etterretningsrapportene som knytter president Bashar al-Assad til bruken av kjemiske våpen.

Kan angripe

Den britiske regjeringens rådgivere mener Storbritannia kan angripe Syria selv uten tillatelse fra Sikkerhetsrådet.

Noen forutsetninger må imidlertid være på plass for at Storbritannia skal kunne gå til aksjon på egen hånd, ifølge de juridiske rådgiverne. Blant annet må det være utelukket at Syrias sivilbefolkning kan hjelpes på andre måter enn med militær makt.

Torsdag kveld fortsatte debatten i Underhuset om et mulig angrep. En endelig avgjørelse vil uansett ikke bli tatt før FN-inspektørene forlater Syria lørdag, men uansett hvilken konklusjon de trekker, er det ikke sikkert at dette vil være nok til å overbevise opposisjonen om nødvendigheten av et angrep. Inspektørenes mandat består nemlig av å undersøke om kjemiske våpen har blitt brukt – ikke hvem som brukte dem.

Debatten fortsetter

Noe militært angrep mot landet er neppe nært forestående, mener en norsk ekspert.

– Når og hvis et angrep kommer, vil landene som deltar trolig bruke alle virkemidler unntatt soldater på bakken. Men det pågår fortsatt heftig politisk diskusjon om saken, påpeker seniorrådgiver Per Erik Solli ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) overfor NTB.

Så lenge denne diskusjonen i og utenfor FNs sikkerhetsråd ikke er avsluttet, vil USA og dets allierte heller ikke angripe Syria. Man ønsker seg mer tid til å finne en løsning som ikke omfatter en militær aksjon, men det vil bli et angrep slik situasjonen er nå, mener Solli.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.