OSLO: Været har bestemt: Det er tunge tider for jordbærsjåvinistene, de som er så høye på pæra at de nekter å spise belgiske bær.

For de norske jordbærne kan vi se langt etter. De kommer ikke før godt over sankthans, kanskje ikke før langt uti juli, melder Aftenposten.

— Jorbærproduksjon er en risikosport, og i år har vi tapt. Frost og lite snø som kunne beskyttet bærene har gjort at store deler av avlingen er død. Resten er forsinket, forteller jordbærbonde Torbjørn Bye på Onsøy ved Fredrikstad til aftenposten.no.

Han har drevet med jordbær i 40 år, og aldri opplevd noe verre. Tidligst den første uka i juli, lyder hans spådom for når bærne hans på Kolberg gård kan nytes av premierepublikummet.

Nye sorter

I tillegg til ekstermvær, har innføring av nye jordbærsorter vært en vesentlig del av problemet.

Jordbær i hibiskus-teDet forskes stadig frem til nye sorter, med navn som Sonata og Florence, som skal blant annet skal gi bedre holdbarhet i butikkene. Disse nye er litt annerledes enn klassikerne Corona og Zefyr.

Bak står planteforedlingsfirmaer som Graminor. De gjennomfører grundige tester – men ikke under slike værforhold vi har hatt i vinter, men blåkalde måneder uten snø. Mange jordbærbønder har forsøkt å dekke åkrene sine med tykke lag halm, uten suksess.

— Jeg har 150 mål med jordbær. På 60 av dem har jeg dyrket nye sorter, av dem er det bare blitt 10 mål med bær. Men Corona og Zefyr har klart seg, forteller Thorbjørn Bye, som likevel ikke vil være hard mot Graminor. Han nøyer seg med å si at næringen nå har en stor jobb å gjøre.

Bedre belgisk

Så til den søte siden av saken. De som står og nøler foran kassene med importerte bær, skal vite at belgierne og andre jordbærproduserende europeere ikke ligger på latsiden i utviklingen av nye bær, de heller. Og de drar opp bær som likner mer og mer på det vi kaller verdens beste jordbær, altså norske.

Det var i gamle dager, altså for rundt fem år siden, at de belgiske bærene ikke smakte noenting.

— Dessuten er de tilgjengelige hele året. Når vi nå ikke får norske, selger vi belgiske, forteller Hanne Linnert i grossistkjempen Bama. – Men Belgiske bær har også vært utsatt for dårlig vær, legger hun til, i likhet med andre storproduserende land som Spania og Tyskland.

Spiser mer og mer

Importpresset øker, for vi hiver i oss stadig mer: For fem år siden spiste vi rundt syv tusen tonn, med omtrent fire tusen tonn import. I dag spiser vi over ti tusen tonn, hvorav drøyt syv tusen er ført inn fra andre land. I tillegg kommer salg rett fra gårder.

Men altså: B for Belgia, og B for bra.

— Belgisk er ikke lenger mindreverdig, ikke på langt nær så tvilsomme som de var i alle fall, sier kokk Tore Belgum. Han jobber i cateringbransjen, i det anerkjente firmaet med det litt harry navnet KjellTores, og vet at folk vil ha jordbær allerede i mai.

- Men for folk som virkelig har problemer med importerte jordbær, som mener at det er noe anemisk småplukk fra snuskete åkre sørpå, kan det være lurt å finne på noe litt ekstra spennende med dem. Så kan vi heller vente med jordbær og fløte til de norske er her.