Rekordmange forhåndsstemmer kan gi tidlig valgresultat

Allerede fire dager før fristen går ut, har rekordmange forhåndsstemt. Det kan føre til at valgresultatet blir raskere klart, mener valgforskere.

– Valgkvelden kan bli kort i år, konstaterer Johan Giertsen i Poll of polls.

Tirsdag var det registrert 1.074.825 forhåndsstemmer til stortingsvalget, det høyeste antallet noen gang.

Dermed er forhåndsstemmingen i 2017 allerede passert. Den gang stemte drøyt 36 prosent av velgerne på forhånd. I år kan andelen forhåndsstemmer komme opp i 50 prosent.

Mer tilgjengelig

Bedre tilrettelegging for forhåndsstemming har hatt mye å si, mener valgforsker Bernt Aardal. I alle landets kommuner er det satt opp egne lokaler.

– En av grunnene til at mange flere forhåndsstemmer, er at det er blitt mye mer tilgjengelig, sier Aardal til NTB.

Mange forhåndsstemmer også av smittevernhensyn, tror han.

Man kan forhåndsstemme til og med fredag denne uka, og forhåndsstemmene vil dermed mange steder være telt opp innen valglokalene stenger mandag 13. september.

Ifølge valgloven kan den foreløpige opptellingen av forhåndsstemmer starte allerede søndag.

Blant dem som har forhåndsstemt, er KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, SV-leder Audun Lysbakken og MDGs Lan Marie Berg.

Prege prognosene

Forhåndsstemmene kan dermed inngå i prognosen fra Valgdirektoratet som kunngjøres mandag klokken 21.

Valgforsker Johannes Bergh spår at prognosen vil bli preget av forhåndsstemmene.

– Siden det er så mange, vil nok prognosen ligge nær det endelige valgresultatet, sier han.

Det samme mener Aardal.

– Det kan være at vi har en bedre pekepinn på hvor det ender ganske tidlig mandag kveld.

I tillegg til Valgdirektoratet lager også TV 2 sin egen prognose. I 2017 traff begge disse ganske godt på det endelige resultatet, blant annet viste de begge borgerlig flertall.

Prognosene har i stor grad erstattet valgdagsmålingene som ble brukt tidligere, da man spurte folk utenfor valglokalene hva de hadde stemt.

Usikker effekt

Om den store mengden forhåndsstemmer vil ha noe å si for valgresultatet, er derimot mer usikkert.

– Det er ikke sikkert at det vil ha noen stor effekt. De som forhåndsstemmer, er ofte de som har bestemt seg, og som ville stemt det samme på valgdagen, sier Bergh.

Han ser likevel ikke bort fra mindre effekter, særlig for partier som går fram eller tilbake i løpet av valgkampen.

– For et parti med tilbakegang i slutten av valgkampen, er det en fordel med mange forhåndsstemmer. For partier som går fram, er det motsatt, sier han.

Dermed kan det tenkes at partiene må tenke nytt når det gjelder å drive valgkamp, siden mange forhåndsstemmer tidlig.

Aardal peker på at ingen partier lenger kan sies å ha trofaste velgere. Årets valg har vært preget av rekordmange velgere på vandring.

– Det er to ting som har endret seg i løpet av valgkampen: Senterpartiets fall og venstre- og miljøpartienes framgang. Det kan jo tenkes å påvirke mønsteret, påpeker Aardal.

– Det er blitt en mye mer spennende valgkamp enn jeg trodde på forhånd.

Spent på valgdeltakelsen

Samtidig blir det svært spennende å se om den rekordhøye forhåndsstemmingen vil gi utslag på valgdeltakelsen, mener valgforskeren.

Ved begge de to siste stortingsvalgene endte valgdeltakelsen på 78,2 prosent.

– Vi har særlig sett en mobilisering av de yngre velgerne. Det blir spennende å se hvordan dette slår ut, sier Aardal.

Han peker også på en ny trend med å gi velgerne små dytt i form av SMS-er eller andre påminnelser.

– Det blir interessant å se om bedre tilrettelegging og oppfordring om å stemme virker inn på valgdeltakelsen.