– Bare for å ha det helt klart: Den viktigste grunnen til sprikene og endringene er jo været. Særlig om sommeren, og ofte veldig lokalt, er det er kaotiske og ikke-lineære prosesser som er vanskelige å forutse eller fange opp, sier direktør Jørn Kristiansen på Senter for utvikling av varslingstjenesten på MET.

Han leder også styringsgruppa til Yr, som ifølge ham har hatt opptil 11 millioner unike brukere – altså IP-adresser – på én uke. Det er mye lokalt vær som skal varsles, og det kommer også reaksjoner når det blir skivebom.

– For en ukes tid siden fikk vi en del henvendelser. Da varslet vi sol fra morgenen, og det ble skyet, sier Kristiansen alvorlig til NTB.

Private målestasjoner

I ett innslag på svensk TV sammenligner SVT det å følge med på været via en app med å se på en fotballkamp gjennom et sugerør: Du får kanskje med deg akkurat det som skjer der og da, men du får helt klart ikke med deg det store bildet, slik at du kan forutse flere eventualiteter.

Kristiansen kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen, men sier at det er viktig for Yr at folk har tillit til værvarslet fra start til slutt, ellers vil de slutte å følge det.

– Varselet for regn de neste 90 minuttene er basert på radarer, og såfremt radarene «ser» regnet, så melder det rett. Den tjenesten skal for øvrig bli bedre til høsten. Da skal vi innlemme de private værstasjonene i varslingen, sier Kristiansen.

Re-vær-lusjon

Da Yr tok i bruk målinger fra privateide værstasjoner i 2018, kalte utviklingsdirektøren det «starten på en revolusjon innen værvarsling» som skulle gi mer pålitelige temperaturvarsler.

Nå skal også de privateide værstasjonene bidra til bedre nåvarsler for nedbør.

– Vi vil ha rundt 60.000 målepunkter for temperatur og 30.000 for nedbør over hele Norden, og antallet er raskt økende. Vi er noen av de første som gjør dette, sier Kristiansen.

– Kvaliteten på målingene virker i utgangspunktet kanskje litt uforutsigbar, men sjansen er 80–90 prosent for at vi bruker det på Yr hvis du kjøper en sånn, sier han.

Utviklingen av dette er drevet fram av henvendelser fra folk som ikke opplever samsvar mellom app og det faktiske været.

Ifølge Kristiansen er det en ti minutters frekvens på oppdateringer av nåvarslet i appen. Det kan gjøre at et brått og uventet tordenvær med regnskyll ikke syns umiddelbart på telefonen.

Populær i Korea

Det er for øvrig ikke bare nordmenn som skal på tur eller beise terrassen, som er opptatt av norsk værtjeneste.

– I fjor opplevde vi at vi traff så bra på forutsigelsen av tyfoner, at vi hadde stor økning i bruk i Sør-Korea. Der økte vi med flere 1000 prosent. Også i Sør-Afrika er vi mye brukt, sier Kristiansen.

Han sier at enkelte værsituasjoner er svært følsomme.

– Derfor tar vi med den informasjonen vi har, for å kommunisere usikkerheten. Vi har blant annet ganske nylig innført nedbørsjanse. Men noen ganger er værforhold så lokalte, en byge eller temperatur. Du kan kjenne hvor mye varmere det er et sted enn et annet, like ved, når du beveger deg rundt.

Og når været slår om kjapt, kimer telefonen.

– Jeg skjønner at folk blir litt irritert, men at vi får mange tilbakemeldinger, er egentlig bra, det er et tegn på at vi blir mye brukt. Det er også veldig viktig med de tilbakemeldingene. Ikke bare å høre om de er fornøyd med været, men om de skjønner varslingstjenesten og finner fram, sier Kristiansen.