Den 16-årige jenta ble drept ved hjemmet sitt 31. oktober i fjor.

«Drapet var motivert av ren drapslyst», slår Nord-Gudbrandsdal tingrett fast i dommen. Minstetiden er satt til åtte år.

– Påtalemyndigheten er tilfreds med at retten har fulgt vårt syn på tilregnelighets- og reaksjonsspørsmålet. Det er Riksadvokaten som vil ta stilling til om dommen godtas, sier aktor i saken, statsadvokat Jo Christian Jordet, i en kommentar.

Den tiltalte gutten har erkjent drapet, men nektet straffskyld fordi han mener han var psykotisk.

Vurderer anke

– Min klient ble gjort kjent med dommen i går, torsdag. Dommens resultat er et annet enn det denne side prosederte på, og det vil nå vurderes en anke, sier forsvareren til gutten, advokat Nora Hallén.

– Jeg finner den ensidig, og retten utelater vurderinger av flere sentrale forhold fra bevisførselen. Jeg er videre uenig i premissene som leder til resultatet, sier forsvareren videre.

I dommen, ført i pennen av tingrettsdommer Ingulf Nordahl, kommer det fram at retten ikke er i tvil om at tiltalte viser klare narsissistiske og skremmende trekk, som er uvanlig å se hos så unge mennesker. Retten mener han synes å ha mistet stengslene som trengs for å unngå å begå ny alvorlig kriminalitet.

– Fascinasjonen døde ikke med Iris

«Etter rettens syn er det liten tvil om at voldsfascinasjonen til tiltalte ikke døde sammen med Iris», skriver dommeren.

Retten mener dette kom klart til uttrykk under avspilling av noen av voldsfilmene i retten, der han ifølge en av de sakkyndige så på dem han selv hadde redigert, med langt større interesse enn på andre filmer som ble vist.

«Illustrerende synes retten det også er, at tiltalte i fengselet hadde bedt om å få se voldelige filmer. Han hadde med nysgjerrighet spolt fram og tilbake mellom ulike voldsscener. Ifølge fengselsbetjenten som hadde sett film sammen med han, så fulgte tiltalte godt med og virket tilfreds. En av filmene han ba om å få se, var en av dem han hadde sett på morgenen før drapet. Fengselet fjernet siden filmene fra biblioteket, da de ble klar over innholdet», skriver dommeren.

– Tvingende nødvendig med forvaring

Personer under 18 år kan kun dømmes til forvaring under helt ekstraordinære omstendigheter. Retten mener det i denne saken er «tvingende nødvendig» at 17-åringen dømmes til forvaring og at det ikke finnes noen andre realistiske måter å ivareta samfunnsvernet.

For straffeutmålingen trekker retten fram at det har vært vanskelig å finne sammenlignbare saker i rettspraksis. Den drar paralleller til dobbeltdrapet på Sørlandssenteret i 2017 og drapet på en ansatt ved en barnevernsinstitusjon i Asker i 2015. Begge steder var gjerningspersonene rundt 15 og et halvt år, og de ble gitt en straff som er redusert med rundt 50 prosent fra hva en voksen lovbryter ville ha fått.

I begge sakene er gjerningspersonene dømt til forvaring, og med dommen i Vinstra-saken er det bare tredje gang en mindreårig dømmes til forvaring her i landet.

40 prosent reduksjon

Den tiltalte gutten var litt over 16 og et halvt år på drapstidspunktet, og retten falt ned på en reduksjon på rundt 40 prosent.

De to sakkyndige konkluderte i sin hovederklæring før rettssaken med at den tiltalte var utilregnelig og dermed ikke kunne dømmes til fengsel eller forvaring, men overføres til tvungent psykisk helsevern. Senere har de levert to tilleggserklæringer der de konkluderer med det motsatte. Basert på bevisførselen i retten kommer også tingretten til at gutten var tilregnelig på gjerningstidspunktet.

«Han har utvist et fast forbrytersk forsett over tid om å drepe Iris», heter det.