Etter en rekke medieoppslag og påtrykk utenfra, ba Politidirektoratet høsten 2021 om en ekstern gjennomgang.
Regjeringen satte ned et utvalg, «Rolleforståelsesutvalget». Det skulle se på om ansatte i politiet har «utvist god rolleforståelse» når de har opptrådt som medlemmer av NNPF.
Nå er konklusjonen her: Det har ikke i tilstrekkelig grad vært skilt mellom rollen som politi, og rollen som medlem av NNPF.
Utvalget er enstemmig om konklusjonene sine, sa utvalgsleder Anne-Mette Magnussen.
– Hvor lenge har denne rolleblandingen pågått?
– Vi har gått tilbake til opprettelsen av NNPF. Vi har fulgt saken siden begynnelsen 90-tallet. Så det er de siste 30 årene. Men det er ulike forhold, så det er det samlede bildet over tid som er det mest alvorlige.
Fare for å forveksle politi og privat forening
Utvalgsleder og professor ved Høgskolen på Vestlandet Anne-Mette Magnussen la frem utvalgets rapport for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) onsdag formiddag.
Når et medlem av NNPF uttaler seg på vegne av NNPF og bruker sine erfaringer for politiet, kan det fort tas til inntekt for politiets holdninger, påpeker utvalget.
– Det er lett for folk å forveksle at dette er politiet og ikke en privat forening, sier Magnussen.
– Har dette påvirket tilliten til politiet?
– Det er mulig. Det er ikke det vi har studert, men vi sier at det kan være en fare for det, sier Magnussen.
Politiet overlot opplæring til privat forening
Utvalget sier politiet blant annet har overlatt ansvaret for gjennomføring og organisering av opplæring på narkotikafeltet til en privat forening.
– Det er problematisk at en privat aktør får stor innflytelse over kompetanseheving for og opplæring av politiet som har voldsmonopol, sier Magnussen.
Det har blant annet skjedd gjennom NNPFs såkalte utdanningskonferanser, der politiet har fått kursing.
– NNPF har tatt og blitt tildelt ansvar for en kompetanseutvikling av politiansatte som politiet burde gjort selv, sier hun.
I tillegg til mer uformelle bindinger, hra NNPF har også hatt plass i formelle organer. Et eksempel er deltakelse i Politidirektoratets kompetansegruppe for narkotika.
– Da kan man tenke hva slags betydning har det, sier Magnussen.
«Det blir et problem og et rettsikerhetsproblem når politipraksis og politpolitikk utvikles av ildsjeler i en privat forening fremfor å forankres og styres av ansvarlig politiledelse sentralt og lokalt», skriver utvalget.
Flere år med tvil om rollene
Ordskiftet har vært hardt. Det påpeker også utvalget.
Flere oppslag i mediene og sosiale medier, har belyst blant annet følgende de siste årene:
Foredrag for NNPF som er holdt i politiuniform.
At foreningen har delt adresser med politistasjoner.
At organisasjonen har mottatt pengestøtte fra Politidirektoratet, behandlet av organisasjonens egne medlemmer.
Uttalelser om narkotikapolitikk i mediene.
Tvilsomt samarbeid med kommuner, utelivsbransjen og politiet flere steder.
Men det mangler ikke regler, påpeker utvalget. Det er etterlevelsen av reglene fra politiets side det har skortet på.
Flere partier krever redgegjørelse fra Mehl
SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, mener saken bidrar til å svekke tilliten til politiet.
Han varsler at de vil kalle justisministeren til Stortinget for å redegjøre for hvordan hun vil rydde opp.
Også Miljøpartiet de grønne og Venstre vil ha en redegjørelse og svar fra Justis- og beredeskapsminister.
Justisminister Emilie Enger Mehl mener det er for tidlig å si noe om saken svekker tilliten. Hun sier politiet har høy tillit og vil sette seg inn i rapporten.
I en pressemelding skriver politidirektør Benedicte Bjørnland at hun allerede nå ser læringspunkter. Mehl sier hun har tillit til at politidirektøren følger opp.
Bjørnland var ikke til stede under fremleggelsen av rapporten.
– Hvor er politidirektøren?
Mehl slår ut med armene og tar en pause. Mehls kommunikasjonsrådgiver sier at det er det politidirektøren som må svare på.
– Det er naturlig at jeg som justis- og beredkapsminister tar imot denne rapporten, sier Mehl.