DETROIT: Bilindustrien har i flere uker vært forberedt på en konkurs for USAs største bilprodusent, men det var først søndag at Det hvite hus opplyste at selskapet leverer konkursretten en begjæring om konkursbeskyttelse mandag morgen.

1. juni utløper fristen amerikanske myndigheter ga General Motors til å legge fram en plan for sin videre virksomhet. Senere mandag taler president Barack Obama om framtiden for selskapet.

Produksjonen fortsetter

Begjæringen får ingen umiddelbar praktisk betydning siden en konkursbegjæring i henhold til amerikansk konkurslovgivning (Chapter 11) gir selskapet beskyttelse mot kreditorene mens virksomheten fortsetter som normalt og selskapet gjennomfører en restrukturering.

Planen må godkjennes av en dommer i skifteretten, som også bestemmer hvor mye kreditorene skal få.

Søndag godkjente et flertall av General Motors’ kreditorer et forslag om å skrive av gjeld i bytte mot aksjer i et nytt og restrukturert GM, noe som gjør det lettere for dommeren å pålegge de øvrige kreditorene samme betingelser og dermed få hele prosessen raskere unnagjort.

54 prosent av fordringshaverne sa ja til å slette 27 milliarder dollar i gjeld – om lag 172 milliarder kroner – i bytte mot 10 prosent eierskap, som senere kan stige til 25 prosent, i et restrukturert GM.

Intense forhandlinger

Selskapets ledelse har i flere måneder arbeidet intenst med planene om restrukturering, som åpner for konkurs og i siste instans skal føre til at selskapet fortsetter som et langt mindre, men forhåpentlig mer effektivt selskap, som kan konkurrere med blant andre Toyota.

Søndag meldte finansdepartementet, som har bistått i arbeidet, at planen holder, og at den planlagte konkursen kan gå sin gang.

Fredag ble det inngått nye avtaler med bilarbeiderforbundet UAW, som blant annet innebærer lavere arbeidskostnader og at GM oppretter et frivillig fond for å gi helsetjenester til selskapets pensjonister, mens pensjonene opprettholdes. I stedet for kontanter får UAW 17,5 prosent av aksjene i det nye selskapet.

Planen innebærer også at de europeiske datterselskapene Opel, Vauxhall og Saab blir solgt, produksjonen av Pontiac innstilles, Hummer og Saturn selges, og kontrakter med 40 prosent av de 6.000 forhandlerne kanselleres. 14 fabrikker stenges, og ytterligere 21.000 arbeidere kan miste jobben.

Hele prosessen, som i praksis innebærer at de sunne delene av selskapet blir et nytt selskap, kan ta fra 60 til 90 dager, ifølge Det hvite hus.

Government Motors

Den amerikanske staten har allerede gitt GM kriselån på 20 milliarder dollar, og kan nå pumpe ytterligere 30 milliarder inn mens konkursbehandlingen pågår.

Det innebærer at den amerikanske staten blir sittende med 60 prosent av aksjene i det restrukturerte selskapet. I tillegg setter Canada inn 9,5 milliarder dollar og får 12,5 prosent av aksjene. UAW får altså 17,5 prosent og kreditorene, blant annet dem underleverandørene, 10 prosent.

Mange konservative politikere kritiserer at staten går så tungt inn for å redde General Motors og i praksis blir eier av et av USAs største industriselskaper. Kritikerne sier at GM i framtiden står for Government Motors.

Men de fleste er enige om at alternativet hadde vært politisk uholdbart, siden så mange som 3 millioner arbeidsplasser kunne gått tapt om GM gikk under.

GMs undergang er utløst av enorm gjeld, stadig tyngre utgifter til helse og pensjoner for de ansatte og synkende etterspørsel både på grunn av finanskrisen og fordi selskapet er kommet stadig mer bakpå med produksjon av moderne drivstoffgjerrige biler i konkurranse med japanske og europeiske alternativer.

Fredag falt GMs aksjekurs til 75 cent, og aksjene blir verdiløse når konkursforhandlingene er sluttført.