Aktoratets kronvitne, tiltalte Helge Ivar Breland Pedersens (38) eks-kone, startet sin forklaring i Stavanger tingrett i dag. Tiltalte følger forklaringen hennes via lyd— og bildeoverføring til et annet rom i tinghuset. Retten ga henne mandag medhold i begjæringen om at han skulle forlate salen under forklaringen.

Den 36 år gamle kvinnen virket preget av den alvorlige situasjonen, men forklarer seg rolig og tydelig.

Vitnemålet er påtalemyndighetens mest sentrale bevis i drapssaken. Aktor, statsadvokat Tormod Haugnes, har tidligere overfor Aftenbladet sagt at den delen av saken sm omhandler drapet, står og faller på dette vitnets forklaring.

På aktors spørsmål har 36-åringen begynt sin forklaring med å fortelle om sin oppvekst og bakgrunn. Hun er født i Stavanger og vokst opp på Sola. Fra 1995 har livet vært mye preget av rus. Samboerforholdene har vært voldelige.

Hissig

I april 2004 innledet hun et forhold til tiltalte, som hun giftet seg med i mai 2005. — Jeg ble veldig betatt av ham. Han hadde temperament, men det fungerte greit. Han var veldig okei som kompis, men da jeg ble kjæresten, ble det veldig mye kontroll. Han var veldig hissig, og jeg ble litt skremt. Men det var verst når han drakk, så jeg begynte å følge litt mer med. En gang klabbet jeg til ham, og da kom han etter meg, og jeg tenkte at det ville gå galt, men jeg fikk bare en kul i bakhodet, ikke noe alvorlig. Det var det eneste av vold før Lena-saken (Ann-Helen-saken, journ. anm.), forklarte hun.

Pedersen skal ha fortalt henne at han hadde slått alle sine tidligere kjærester, men lovet ikke å være voldelig mot henne.

— Jeg trodde på ham.

Nå er Pedersen tiltalt for drapsforsøk mot henne. I 2006 ble han dømt for tre tilfeller av grov vold mot henne.

Drapskvelden

Nå forklarer kvinnen seg om 5. mars, kvelden før natten tiltalte skal ha drept sin eks-samboer Ann-Helen "Lena" Karlsen (35):

Hun, tiltalte og moren hans skulle ha en hyggelig kveld med ost og vin. Så fikk hun beskjed om at Karlsen skulle komme.

— Jeg visste det ikke, jeg trodde det bare skulle være oss tre. Hun kom og satte bagen i gangen. Hun spurte om å få låne dusjen og så gikk hun og dusjet.

Karlsen fortalte at hun hadde vært til inntakssamtale på en rusinstitusjon i Stavanger og at hun skulle legges inn mandag over helgen.

— Hun var blid, og virket som hun så fram til avvenningen. Men hun var ruset denne kvelden.

Stemningen var god.

Litt utpå kvelden dro Karlsen på besøk til tiltaltes bror.

— Helge ble etter hvert litt amper, og han ringte etter henne og ba henne komme tilbake. Jeg visste ikke hvorfor han var hissig, tenkte kanskje det var noe med meg. Jeg bare satt og drakk, jeg sa ikke noe. Lena kom til slutt. Vi satt litt, og så fant vi ut at vi skulle ut og lufte oss. Det var kaldt. Vi begynner å gå. Han hadde tatt med seg et skrujern, noe han pleide å gjøre. Han likte å gå og kikke i containere. Lena var blid. Ned bakken mot havnen gikk Helge litt fortere enn oss.

Kvinnen bryter nå ut i gråt.

— Vi kommer etter Helge. Nede ved havnen kommer vi ut på en åpning. Så kommer han mot oss raskt. Løfter en hammer mot meg, jeg tenker hvor dum jeg er, hvor naiv jeg er. Men så snur han seg plutselig om og klasker hammeren i hodet på Lena. Jeg vet ikke om han slår henne mange ganger allerede da. Men så sleper han henne ut til midten av plassen, fortsetter å slå på henne. Jeg står bare og ser på, sier kvinnen og gråter høyt.

– Han slår henne mange ganger.

Vitnet gir en detaljert forklaring om hva hun ser. Om hvordan Karlsen skal ha kjempet for livet. Hun forklarer at Pedersen kveler henne til slutt.

— Tiden står stille der. Jeg står helt i ro. Jeg er iskald, fryser. Jeg kikker på ansiktet hennes. Han kler av henne. Men de svarte støvlettene lar han være på. Men jeg vet ikke hvor klærne blir av, jeg husker ikke.

— Han sleper henne med seg ned mot sjøen, til noen steiner som ligger der. Da sier han til meg: Sitt her, pass på henne.

— Det var masse tanker i hodet mitt. Det var helt jævlig, det kan ikke beskrives. Jeg fryser så jeg rister. Og han stresser. Han har en Hydrolift rett ved, men han får ikke start på den. Føler det går lang tid. Til slutt får han start på den og kommer bort. Han har tatt på henne en stropp og festet til en betongklosse.

— Han hjelper meg om bord i båten, fester stroppen bak på båten. Jeg får beskjed om å følge med bak. Jeg står under hele båtturen og ser at det er noe som henger bak. Vi stopper til slutt og han løsner det, og slipper.

Liket av Karlsen er aldri blitt funnet.