Den katastrofale hungersnøden på Afrikas Horn truer nærmere halvparten av Somalias befolkning på 10 millioner. Midt i krisen står FN nå i en lei knipe, skriver Aftenposten.no.

Ikke bare står de overfor store sikkerhetsmessige utfordringer i møte med lokal milits, men ikke-statlige hjelpeorganisasjoner kommer også med skarp kritikk mot det de mener er en feilslått matutdelingstaktikk.

I forrige uke kunne dansk TV2 fortelle at store lagre fulle av mat har stått urørt i flere måneder. Lokale nødhjelpsarbeidere venter kun på en ordre fra høyere hold i FN om at maten kan deles ut, opplyser kanalen, som har en medarbeider i Mogadishu.

— Meget uheldig

På lager i hovedstaden skal det blant annet stå 573 tonn mais og store menger vegetabilsk olje. Nye, store rasjoner kom i perioden 5. til 17. juli, og onsdag i forrige uke ankom det første flyet fra Kenya i Mogadishu. Om bord var ett tonn nødhjelp.

— Det er meget uheldig, nærmest katastrofalt, hvis det stemmer at matvarer ligger på lager i opptil tre måneder i en situasjon der folk dør av sult, sier generalsekretær i Danmarks Røde Kors, Anders Ladekarl, til Politiken.

- Mange ledd å gå gjennom

WFP medgir at det kan ta opptil to måneder før slike bidrag fra giverlandene når ut til de trengende. De forsvarer opphopningen og forsinkelsen med de mange leddene nødhjelpen må gå gjennom.

— Forsyningene skal lesses av, de skal gjennom tollsystemer og dernest distribueres av lokale partnere. Det nytter ikke å gi en sekk med mais til en utsultet kvinne som ankommer en leir etter åtte dager på flukt fra sør. Hun har ikke noe kokeutstyr, sier Anne Poulsen, direktør for WFPs nordiske kontor, til Politiken.

- Kun til de mest trengende

Selv om 573 tonn mais høres mye ut, dekker ett tonn dagsbehovet til om lag 1800 mennesker, ifølge Poulsen. Og vegetabilsk olje kan heller ikke bare deles ut uten videre, opplyser Poulsen.

Og i påvente av flere matforsyninger som kommer inn fra Kenya, må det som finnes strekkes ut til å vare over en lengre periode, har FN forsvart seg med overfor dansk TV2. — Når verden er så vanskelig å vekke, er det helt nødvendig å skjære ned på rasjonene og kun dele ut til de mest trengende kvinner og barn, sier WFPs Anne Poulsen.

Den prioriteringen er ikke Danmarks Røde Kors enig i.

— Hvis jeg satt i den andre enden, ville jeg gjøre alt jeg kunne for å få flere forsyninger inn, i stedet for å holde på de jeg har, sier han.

Red Barnet i Danmark mener FN med fordel kunne gjort mer for å forklare hvorfor de har valgt en slik strategi.

Skyting, stjeling og utpressing

Foruten alle leddene maten skal gjennom, gjør lokale militsgrupper det ekstra vanskelig å dele den ut raskt nok.

— Mat har en ufattlige høy verdi. Bander skyter, stjeler og presser til seg maten. Likevel er det en meget liten del av den som faktisk ender opp i gale hender, sier Poulsen, og gir godt utviklede kontrollsystemer æren for det.

Av de 70 landene som WFP opererer i, er Somalia er et av de aller mest komplekse, herjet av krig, ødelagt infrastruktur og store sikkerhetsproblemer.

- Risikerer blodbad

Det er ikke WFP selv som står for utdeling av maten, men sykehus og lokale suppekjøkken. Sistnevnte deler ut om lag 85.000 måltider daglig i Mogadishu. Disse suppekjøkkenene har vært operative de siste tre årene, ifølge danske Flygtningehjælpen, som utstråler forståelse for forsinkelsene.

— Kampen om pakker med månedlige rasjoner er hard, med konstante skyteepisoder. Vi risikerer et blodbad dersom WFP plutselig slår opp dørene til sine lagre, Peter Klansø, ansvarlig for det arbeidet den danske Flytkningehjelpen gjør på Afrikas Horn, til Politiken.

Suppekjøkken og flyktningeleire er omringet av intense kamper mellom regjeringssoldater, soldater tilhørende den Afrikanske Union og al-Shabaab-militsen.

- FN bidrar til at flere flykter

Også borgermesteren i Mogadishu, Mohamed Ahmed Nor Tarsan, stiller seg i køen av FN-kritikere. På en pressekonferanse i midten av juli sa han at FNs hjelpeorganisasjoner bidrar til en forverret flyktningesituasjon når de deler ut mat i nabolandene og langs grensen.

— Hver dag dør våre barn og våre mødre av sult inne i flyktningeleirene. Hvis de ikke kan gi dem nok mat her, hvorfor skal de tvinges til å flykte til grensene i stedet? sier han til Somalia Report.

Han nevner dessuten flere steder i landet der al-Shabaab ikke opererer, som han anser som trygge nok til at mat kan deles ut.

Ingen tilgang i sør

WFPs mål er å brødfø 3,7 millioner. Men det er vanskelig å nå all den tid de ikke får tilgang til de vel 2,2 millionene som sulter sør i landet.

Der har al-Shabaab blokkert all tilgang for FN og alle dets underorganisasjoner.

Dansk Flyktningehjelp, norske Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors bekrefter imidlertid at de er inne i det sørlige Somalia, hvor hjelpen nå trappes opp. For å komme inn, var det imidlertid helt nødvendig å gjøre visse avtaler med al-Shabaab-militsen.

Røde Kors inne i sør

Den 27. juli sendte Norges Røde Kors 160 tonn nødhjelp til Nairobi. Under ledelse av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Somalia Røde Halvmåneds nettverk skal denne forsendingen fraktes ut til de hardest rammede områdene i Sør-Somalia, opplyses det i en pressemelding.

Hver av de spesialproduserte ernæringspakkene er ment å gi ett barn livreddende ernæring i tre døgn.

I den sørlige Gedo-provinsen, hvor mange lider, skal en forsending på 400 tonn mat, inkludert ris, bønner og matolje, være underveis. Det er nok til å mette 24.000 mennesker, opplyses det.

- Manglende kjøpekraft

Ifølge Danmarks Flyktningehjelp er det ikke nødvendig mangel på matvarer som er hovedproblemet i sør. Ut fra egne undersøkelser mener de at det like gjerne kan dreie seg om mangel på kjøpekraft.

Ansvarlige for deres nødhjelpsarbeid, Peter Klansø, antyder derfor at de vurderer å endre taktikken.

— I stedet for å kjøre inn matvarer via livsfarlige transportårer, kan vi gi dem penger, så de selv kan kjøpe lokalt og stimulere lokal produksjon, sier Klansø.