OSLO: — Jesus var sannelig en rebell, han snudde jo alt på hodet. Og sammenlignet med Jesus så blir jo alle prester, selv Einar Gelius, søndagsskolegutter!

Det manglet ikke på krutt da sogneprest Einar Gelius holdt sin siste gudstjeneste i Vålerenga klokken 11 søndag.

Ikke en stol i kirken var ledig, og folk strømmet inn dørene i god tid før gudstjenesten, som var spekket med mye sang og musikk melder Aftenposten.

"I did it my way"

Blant annet sang Trond Ingebretsen ”Vålerenga kjerke” og sønnen til Gelius, Jacob (18), sang ”Halleluja” mens datteren Inger Marthe (24) spilte piano til.

Og ikke minst spilte Vålerenga Janistjar ”My Way” av Frank Sinatra, og det var nok ikke tilfeldig.

Gelius har vært sogneprest i menigheten på Vålerenga i 16 år, men etter at han ga ut boken «Sex i Bibelen» i fjor fikk biskop Ole Christian Kvarme nok. I november 2010 sa han opp sin stillingen etter et ekstraordinært møte i bispedømmet.

Bekymret for kirken

I sin siste gudstjeneste på Vålerenga uttrykte han bekymring over kirkens mangel på takhøyde.

— Historien viser dessverre at kirken har vist fryktens vei i stedet for kjærlighetens vei, det er jo det som er den triste historien, sier Gelius.

— At kirken er så redd for nye ting, ny tanker, nye opplevelser at man sitter og tviholder på sine gamle dogmer og læresetninger.

— Kirken har påført så mye skyld og skam på mennesker opp igjennom årene. Ikke minst på seksualitet. Hvorfor har vi gjort det? Jeg må si det som det er, jeg er litt pessimistisk. På kirkas vegne. Jeg er redd for at kirka blir snever, innadvent, den blir mer ekskluderende. Jeg frykter en kirke som ikke klarer å snakke dagens språk.

Innrømmer feil

Gelius innrømmer at ikke alt han har gjort har vært like gjennomtenkt.

— Jeg har sagt og jeg har gjort dumme ting, jeg har det. Gjennom 16 år, sier Gelius mens menigheten humrer, klapper og plystrer.

— Men dere, presten er også menneske!

Takker for seg

— Tusen takk for at dere har holdt ut med meg i 16 år. Jeg er jo som dere vet merket for livet, sier han og viser VIF-tatoveringen på armen mens menigheten jubler.

Da gudstjenesten var over, reiste menigheten seg og Gelius fikk trampeklapp.

— Det er veldig rørende, sier han til Aftenposten.

— Jeg er utrolig rørt over at det kom så mange mennesker, og den spontane applausen var fantastisk.

Angrer du på noe?

— Nei.

Var det verdt det?

— Det var verdt det.