– Kvinner, livet, frihet.
Slik startet Reiss-Andersen talen der hun fortalte at Narges Mohammadi tildeles Nobels fredspris i 2023.
Mohammadi har jobbet aktivt mot dødsstraff og kjempet for rettighetene til iranske kvinner og minoriteter. Mohammadi er visepresident for organisasjonen til en tidligere iransk fredsprisvinner, Shirin Ebadi.
– Hun får prisen for kampen mot kvinneundertrykkelse i Iran og hennes kamp for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle, sier Reiss-Andersen.
Den amerikanske avisen New York Times har snakket med Mohammadi, som sitter fengslet i Iran. Hun sier at prisen representerer global støtte og anerkjennelse av hennes engasjement for menneskerettigheter.
– Dette gjør meg mer bestemt, mer besluttsom, mer ansvarlig og mer håpefull, sier hun om prisen.
Stortingspresident Masud Gharahkhani hyller årets fredsprisutdeling og sier den går til alle de modige løvinnene som kjemper for frihet i Iran. Gharahkhani er selv født i Iran og kom til Norge i 1987.
– Det er virkelig en velfortjent fredsprisvinner. Hun er en modig løvinne som har stått på hele veien. Jeg håper dette kan være en motivasjon til alle de unge menneskene som drømmer om frihet, demokrati og menneskerettigheter, sier Gharahkhani til NRK.
Mohammadi får gullmedalje, diplom og 11 millioner svenske kroner.
Sitter fengslet
– Hennes modige kamp har kommet med en enorm personlig kostnad, fortsetter Reiss-Andersen.
Regimet har arrestert henne 13 ganger totalt, dømt henne fem ganger og idømt henne totalt 31 år i fengsel og 54 piskeslag. Hun sitter i dag låst inne bak murene til det beryktede Evin-fengselet i Teheran.
Derfra skriver hun brev, bøker og rapporter. Under demonstrasjonene mot regimet i fjor, holdt Mohammadi appeller i fengselsgården.
– Denne nobelprisen kommer til å gi mot til Narges' kamp for menneskerettigheter, men enda viktigere, dette er faktisk en pris til kvinnen, livet og frihetsbevegelsen, sier ektemannen Taghi Rahmani i et intervju med Reuters.
Han har siden 2012 levd i eksil i Paris sammen med parets to barn.
Reiss-Andersen sier at myndighetene i Iran bør frigjøre Mohammadi slik at hun kan motta prisen personlig.
Men et iransk nyhetsbyrå hevder Mohammadi har fått fredspris for «handlinger mot Irans nasjonale sikkerhet»
Kan få konsekvenser
Bare det å bli nominert til fredsprisen, kan være en stor risiko for aktivister i autoritære land.
Mohammadi ble nominert til fredsprisen av to norske politikere i 2021. Det ble senere brukt mot henne i rettssaken som bevis på at hun motarbeider den iranske staten.
– Dette er en velkjent problematikk for Nobelkomiteen, og det er også noe vi tenker på. Bare det å havne på Prios liste, kan skape oppmerksomhet, sa Prio-direktør Henrik Urdal før utdelingen.
Komiteen har vurdert 351 kandidater. De kan velge inntil tre som kan få prisen.
I fjor gikk prisen til russiske, belarusiske og ukrainske menneskerettsforkjempere. Også året før var en russer blant vinnerne.