Spørsmålet var om forsvareren var i ferd med å jobbe for at en syk person skulle havne i fengsel. I februar bestemte han seg. Hele forsvaret måtte snus.

— Når jeg står her foran blomstermarkedet og solen skinner, kjenner jeg en utrolig lettelse i hele kroppen, rett og slett.

Det er lørdag formiddag. Geir Lippestad står på Stortorvet i Oslo og det er 17 timer siden hans klient, Anders Behring Breivik, ble dømt til forvaring i fengsel 21 år som terrorist.

Dommerne mente det ikke var tvil om at han var tilregnelig. Bomben i Regjeringskvartalet og drapsraidet på Utøya var politisk motivert terror.

— Det er faktum dommerne avgjør denne saken på, vurderingen av ham og hva som er årsaken til terrorhandlingen. Retten argumenterer veldig godt for at dette er politisk motivert terror, og ikke voldsforherligelse, sier Lippestad.

Arbeidsdeling

Strategien til Lippestad i rettssalen lyktes. Men før han landet strategien om å forsvare sin klient som tilregnelig, måtte Lippestad i vinter gjennom store etiske dilemmaer som forsvarer.

- Fra dag én må man se en viktig ting: Jeg som forsvarer har ikke som primæroppgave å sørge for at det blir en riktig dom. Men jeg har som oppgave å ivareta tiltaltes interesser, sier Lippestad.

Og i et av de aller første møtene med Behring Breivik, ble én ting klart:

— Jeg skulle ta meg av jusen og han det politiske aspektet. Han ga klar beskjed om at han ikke brydde seg om det juridiske, sier forsvareren.

Behring Breivik var ikke det snev interessert i om han var tilregnelig eller utilregnelig.

— På det tidspunktet av saken gjorde jeg som forsvarer en vurdering: Kan han i det hele tatt straffes for denne handlingen.

I flere måneder jobbet han derfor for en strategi som innebar at Behring Breivik ikke kunne ta ansvar for sine handlinger.

— Pressekonferansen vi hadde utenfor gården på Åsta i november i fjor bar klart bud om at vi ville vurdere å jobbe for et utfall av saken som gikk mot utilregnelighet. Vi fikk den første rapporten som erklærte ham utilregnelig og han ville ikke snakke med flere sakkyndige. Den rapporten vi hadde foran oss passet med det tankesettet og den strategien vi da hadde lagt opp til, sier Lippestad.

Endring

Men så kom endringen. I januar bestemte Oslo tingretten at to nye psykiatere skulle skrive en ny erklæring om Behring Breiviks mentale helse.

Og det var på denne tiden terroristen selv plutselig begynte å gi et klart uttrykk for at han ønsket å bli dømt som tilregnelig.

Lippestad og hans forsvarere ble satt i et etisk dilemma som førte til mange søvnløse netter.

- Skulle vi legge til grunn den første rapporten, som sa han var utilregnelig? Skulle vi i så fall legge en utilregnelig persons ønske om å fremstå som tilregnelig som grunnlag for vår strategi? Eller skulle vi overprøve vår klientens ønske, sier Lippestad.

De hentet inn journaler og dokumentasjon fra leger som hadde behandlet ham i fengselet og på sykehuset. De viste tydelig at han ikke var psykotisk og hadde evne til å forstå sitt eget beste.

I en hel måned hadde forsvarerne inngående og grundige samtaler med sin klient der de diskuterte spørsmålet grundig.

De forsikret seg om at klienten skjønte hva tilregnelighet innebar av straffansvar og faren for lovens strengeste straff. Hvilken behandling fra helsevesenet han gikk glipp av ved ikke.

Rasjonell

I februar landet Lippestad. Hele forsvaret måtte snus rundt.

— Ja, ok, vi går for ditt ønske om å bli dømt tilregnelig, selv om det innebærer lovens strengeste straff.

Hvordan var den vurderingen forsvareretisk?

— Det var selvfølgelig et vanskelig spørsmål. Vi hadde en sakkyndig rapport som sa han var psykotisk og våre egne inntrykk. Skulle vi da jobbe for at han ikke skulle få behandling, ikke få helsevern?

Hovedårsaken til at de landet på at det var greit å forsvare ham som tilregnelig, var at Lippestad så det som viktigst at de skulle forsvare hans interesser.

— Vi ble overbevist om at han hadde en rasjonell begrunnelse for å fremstå som tilregnelig. Når han da var fast og rasjonell i sin begrunnelse, så endret vi strategi og jobbet fra hans tilregnelighet. Det var veldig krevende, og det har vært et etisk vanskelig landskap. Men jeg er fornøyd med at det ble en tilregnelighetsdom, sier Lippestad.

Søvnløs

Hva har vært det vanskeligste?

— Å overbevise meg selv om hva som er etisk riktig å gjøre.

Føler du at du greide de avveiningene?

— Jeg hadde noen søvnløse netter hvor jeg tenkte: Gjør jeg det riktige som hans forsvarer. Hadde han virkelig behov for behandling? Var det da riktig å snu og jobber for at hans sak?

Psykosediagnosen de to første psykiaterne festet på din klient ble knust av retten punkt for punkt fredag. Hva tenker du om det?

— Jeg tenker at det er veldig naturlig. Det er to måter å se Behring Breivik på: Det ene er å se ham som en person som har voldsforherligelse som motiv og politikk som staffasje. Den andre måten å se ham på, slik de to siste gjør, er som en politisk terrorist som bruker vold for å oppnå ønskede resultater.

Mener du dommerne har gitt det riktige og mest sannferdige bilde av Anders Behring Breivik?

— Ja, som hans forsvarer kan jeg ikke si noe annet. Saken er så godt opplyst som den klan får blitt. På det grunnlaget er det også en riktig dom.

Sa takk

Men den er ennå ikke rettskraftig?

— Nei, i praksis er det tatt betenkningstid. Men slik jeg ser det har han på direkte spørsmål ikke anket. For alle praktiske formål er denne dommen rettskraftig. Han er veldig tydelig på at han ikke vil anke og han kommer ikke til å endre på det de neste 12 dagene før ankefristen går ut. Og da er dommen rettskraftig.

Hva sa han til deg fredag da dere snakket for siste gang etter dommen?

— Han var veldig fornøyd med resultatet og fornøyd med gjennomføring av rettssaken og takket.