Mandag rullet en kilometerlang kortesje med dieselslukende firehjulstrekkere ut av Dar-es-Salaam og satte kursen for skogsreservatet i Ruvu, en drøy times kjøring unna.

Skremte barneøyne fulgte opptoget fra veikanten, mens de store bilene dundret i stor fart forbi. Den siste strekningen gikk i krabbegir langs gjørmete spor før statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og miljø— og utviklingsminister Erik Solheim (SV) til slutt kunne klatre ut mellom trærne.

Bistandsvinnere

Hundrevis av klappende og syngende tanzanianere hilste gjestene fra Norge velkommen og takket dem for støtten opp gjennom årene.

Ingen andre land har fått like mye bistand som Tanzania, og blant dem som har fått nyte godt av dette er lokalbefolkningen i Ruvu-skogen.

Norge har de siste ti årene støttet rundt 800 familier i området. Norske penger har hjulpet dem med å ta bedre vare på skogen ved hjelp av nyplanting og sikret dem inntekter fra kontrollert hogst og salg av ved.

Ved å gi lokalbefolkningen eiendomsrett til området, antas det også at tjuvhogsten og rovdriften som tidligere fant sted, nå er kraftig redusert.

Reduserer utslipp

– Vi gjør det for å hjelpe dere med å øke inntektene dere har fra skogen, for det er altfor stor forskjell på fattig og rik i verden, sa Stoltenberg da han slo seg ned på en benk tvers overfor ekteparet Mwanahave og Hemedi Mtile.

– Den andre grunnen til at vi gjør dette, er at når dere planter trær så fanger de CO2 slik at utslippene til atmosfæren blir redusert. Om det blir for mye CO2 i atmosfæren, blir det global oppvarming, forklarte han.

Viktig for Norge

Mens denne delen av budskapet kanskje var litt vanskelig å fatte for ekteparet Mtile og de andre småbøndene som hadde benket seg rundt gjestene fra nord, er den desto viktigere for Norge, som håper å kunne gjøre opp for egne miljøsynder.

Mandag undertegnet Solheim og hans tanzanianske kollega Batilda Salha Burian en femårig samarbeidsavtale om skog og klima, til en verdi av 500 millioner kroner.

De årlige utslippene som følge av avskoging verden over, utgjør det dobbelte av hva oljenasjonen Norge årlig slipper ut. Ved å bruke milliarder på å verne skog, håper Stoltenberg og Solheim derfor å kunne kompensere for norske CO2-utslipp.

Forskning

– Avskoging står for om lag 20 prosent av verdens klimagassutslipp. For å oppnå tilstrekkelige reduksjoner i utslippene, må tiltak mot avskoging bli en del av den neste klimaavtalen, mener Stoltenberg.

Norge og Tanzania skal i samarbeid forsøke å utvikle nye og bedre metoder for å måle endringer i karbonnivået, noe som vil være en forutsetning for å få godkjent slike tiltak mot avskoging.

– Ved å plante et tre gjør vi på en måte to gode gjerninger på en gang, lød Stoltenbergs budskap under snarvisitten hos bøndene i Ruvu-skogen.

Før malariamyggen rakk å summe seg, hastet gjestene fra Norge deretter videre i sin alt annet enn klimavennlige bilkortesje.