OSLO: Hele bunadsnæringen – med salg av alt fra plagg til sølvtøy – går mot et nytt rekordår. I løpet av de mest hektiske vårmånedene kommer bunadsprodusentene til å levere nærmere 12 000 ferdigsydde bunader. Det anslås at to av tre blir sydd utenfor Norge, skriver Aftenposten.no.
– De siste 10–15 årene har det vært en markant økning, og det har nok aldri tidligere vært solgt flere bunader enn i år, forteller daglig leder Inger Siri Strand i Molde-bedriften Solhjell – en tradisjonsrik konfeksjonsbedrift som de siste årene utelukkende har konsentrert seg om bunader.
Men i Norge er det bare salg og distribusjon igjen. De siste ukene – årets mest hektiske periode – har Strand vært mer eller mindre permanent stasjonert i den estiske hovedstaden Tallinn. Dit ble hele bedriftens produksjon flyttet i 2007. – Interessen for brodering er stor i Estland, og landet har også en folkedrakttradisjon. Det var en av grunnene til at vi startet opp nettopp her, forteller Strand.
Økende andel
Nå sitter 26 ansatte på rekke og rad og broderer og syr alt fra Hardangerbunader til Telemarksbunader – til både damer og herrer. Salget skjer gjennom butikker rundt omkring i Norge. Deretter sendes bestillingene, via Molde, til fabrikken i Tallinn. Solhjell er ikke alene om å få produsert bunadene utenlands.
– Det er vanskelig å si eksakt hvor stor andel den utenlandske produksjonen utgjør, men jeg tror i alle fall at 60–70 prosent av bunadene nå blir sydd i utlandet, forteller Strand.Foruten i Estland, broderes og sys det norske bunader både i Kina og Thailand. Selskapet Norske Bunadstradisjoner er et av dem som utelukkende får sine bunader produsert i Kina. I år kommer firmaet til å levere 500 bunader, solgt via nettet og gjennom avisannonser.
– Det har ikke vært smertefritt å starte bunadsproduksjon i Kina. I begynnelsen var det en del feil på dem, men nå har vi nesten ikke reklamasjoner, forteller Steinar Noreng i firmaet.
Tøffere marked
Den tradisjonelt dominerende aktøren i Norge, Husfliden, merker at konkurransen på bunadsmarkedet har økt. Det er kommet til en rekke nye aktører de siste fem-seks årene, og Norsk institutt for bunad og folkedrakt anslår at bransjen nå teller rundt 3000 store og små aktører.
Men de 29 butikkene i Husfliden er fortsatt markedsleder, og kommer til å levere rundt 4000 ferdige bunader i år. I tillegg kommer flere tusen materialpakker og tilbehør som sko og sølvtøy, som selges til enkeltpersoner.
Kjeden legger fortsatt vekt på at bunadene, så langt det lar seg gjøre, skal produseres i det distriktet de representerer.
– De som skal drive med dette, må ha omfattende kunnskap om det man holder på med. Kompetanse er viktig, og det får man ikke over natten. Det bygges over tid, mener kjedeleder i Norsk Flid, Per Willy Nesset.
Husflid-skepsis
De siste årene har det tidvis gått en heftig debatt om kvaliteten på de utenlandsproduserte bunadene – og om de er autentiske nok. Salgstallene forteller at et flertall av bunadkjøperne nå aksepterer at nasjonaldrakten blir sydd i Estland eller Kina. Men i Husflidslaget er de ikke udelt begeistret over utviklingen.
– Det er ikke slik at alle bunader som produseres i utlandet, er dårlige og alle som lages i Norge, er gode. Men det blir ikke det samme når bunaden, nasjonaldrakten, broderes og sys i Kina, mener husflidskonsulent Kathrine Bringsdal i Norges Husflidslag.
Norsk Flid er spesielt skeptiske til konkurrenter som utelukkende tilbyr bunader på nettet, og produserer dem billig i Østen. Men pris og rask levering frister. Steinar Noreng i Norge Bunadstradisjoner forteller at de kan levere en bunad 10 000 kroner billigere enn det den koster på Husfliden.
– Forutsatt at kvaliteten er den samme, opplever vi at flere og flere ikke bryr seg om bunaden er laget i Kina, sier Noreng. Det er et utsagn som Norsk Flid ikke er enig i.
Går én vei
Ved Solhjells anlegg i Tallinn føler daglig leder Inger Siri Strand seg ganske sikker på at kundene ikke vil merke at bunadene er produsert der – og ikke i Norge. Broderingen følger regler og tradisjoner, og alle bunadene blir sydd etter mål.
Strand tror andelen utenlandsproduserte bunader vil øke. Det samme mener Steinar Noreng i Norske Bunadstradisjoner. Det vil rett og slett bli vanskelig å få tak i personer som kan dette faget i Norge.
– Vår største utforing de neste årene blir tilgangen på kompetanse, innrømmer kjedeleder Per Willy Nesset i Norsk Flid.
Inger Siri Strand i Solhjell har funnet den i Estland.
– Her er det bra tilgang på arbeidskraft. Her har det vært en sterk tekstilbransje og det er mange som ønsker seg denne type jobber, forteller hun.
Konfirmantene sørger for salget
Det er liten tvil om hovedårsaken til økt bunadssalg: Nasjonaldraktene er blitt stadig mer populære blant konfirmantene – spesielt jentene.
– Jeg vil tro bunadens posisjon blant konfirmantene har hatt mye så si for veksten de siste årene, forteller Camilla Rudrud, formidlingsansvarlig ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt.
Det er ikke uvanlig at samtlige jenter i et konfirmantkull har fått seg bunad til konfirmasjon – med det tilbehøret som skal følge med. Rudrud tror økt velstand blant folk har gjort det mulig for de aller fleste å gi bunad til familiens døtre til konfirmasjon. Men det har gått i bølgedaler de siste tiårene.
– Bunaden begynte å bli populær blant konfirmanter på 1950-tallet. På 70-tallet kom en oppsving, men så hadde vi en nedgang på 1980-tallet. Etter OL på Lillehammer kom det en ny bølge som har vart siden, sier Rudrud.