De siste ukene har det skjedd en dramatisk utvikling i forholdet mellom Israel og USA. Regjeringene i de to nære allierte er knapt nok på talefot. Det toppet seg i slutten av forrige uke da en «høytstående kilde» i Obama-administrasjonen kalte Israels statsminister en «chicken shit» (kyllingdritt).Noen dager før var den israelske forsvarsministeren på besøk i USA. I tillegg til å møte sin amerikanske kollega, hadde den konservative Moshe Yalon bedt om å treffe både visepresidenten, utenriksministeren og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren. Han fikk blankt nei til alle. Og avslaget ble lekket til pressen. Det samme ble begrunnelsen. USAs nei var en reaksjon på Yalons tidligere sterke kritikk av utenriksminister John Kerrys forsøk på å megle fram en fredsløsning mellom Israel og Palestina.
Som om ikke det var nok: For et par uker siden kalte statsminister Benjamin Netanyahu Obamas kritikk av Israels bosettingspolitikk for «uamerikansk». Det er et uttrykk med spesiell gift for Obama, etter de mange absurde påstandene om at han egentlig ikke er født i USA. Netanyahus uttalelser kom på toppen av et fra før dårlig forhold mellom de to lederne. Obama misliker sterkt det han oppfatter som Netanyahus forsøk på å blande seg inn i amerikansk politikk, på banehalvdelen til presidentens politiske motstandere.
Og nå har Obama og hans administrasjon fått nok. De legger ikke lenger skjul på sin sterke irritasjon og frustrasjon over det de oppfatter som en utakknemlig alliert. Som til tross for milliarder av støtte i økonomiske og militære bidrag stadig kommer med offentlig kritikk av USA. Ifølge israelske kommentatorer har det politiske forholdet mellom USA og Israel aldri før vært så dårlig.
Til grunn for krisen ligger dyptgripende uenighet om de okkuperte områdene. Den israelske regjeringen fortsetter ufortrødent byggingen av nye boliger i det okkuperte Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Så sent som denne uka kom nye signaler om nye boliger, noen av dem også utenfor de store bosettingene, som de fleste regner med vil bli en del av Israel i en eventuell fredsavtale. Dette ble oppfattet som en kraftig provokasjon i Det hvite hus.
Krisen mellom Washington og Jerusalem er også en del av et større bilde. Tidligere nære venner av Israel i Europa deler USAs frustrasjon. Nylig vedtok et overveldende flertall i det britiske parlamentet å be regjeringen anerkjenne Palestina. I forrige uke gjorde den svenske regjeringen nettopp det. Og Frankrike har åpent for det samme hvis det ikke er utsikter til en forhandlingsløsning.
Men det er USA som betyr klart mest for Israel. Og forholdet er nå så dårlig at enkelte observatører lurer på om USA vil endre sin politikk i FN. Det vil i så fall skje på et svært sensitivt tidspunkt. President Mahmoud Abbas har varslet at han vil be FNs sikkerhetsråd anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Under normale omstendigheter ville USA straks ha lagt ned veto. Men nå spekuleres det i om USA underhånden vil diskutere ordlyden i en slik resolusjon, slik at den kan bli vedtatt. Få tror det faktisk vil komme så langt. Men det sier mye om dramatikken i situasjonen at muligheten diskuteres.
Det hjelper heller ikke Israels interesser i denne situasjonen at også nevnte president Abbas stadig utsettes for ramsalt kritikk fra israelsk side. Det går knapt en uke uten at han fordømmes i sterke ordelag fra Netanyahu selv eller hans regjeringskolleger. Det irriterer USA, som har investert mye politisk prestisje i Abbas, og som mener Israel ikke kan drømme om å få en bedre forhandlingsmotpart.
I dag er det få som ser noen vei ut av den israelsk-amerikanske krisen på kort sikt. Og selv om Netanyahu hevder at han bare gjør sin plikt for å forsvare israelske interesser, møter han kritikk også på hjemmebane. Sjefredaktør David Horovitz i nettavisen The Times of Israel har i mange sammenhenger sympatisert med Netanyahu. Men nylig skrev han en kommentar med en sterk advarsel til den israelske statsministeren. «Til tross for fundmentale uenigheter har det tidligere alltid vært en felles erkjennelse av felles mål», skrev Horovitz, og la til: «Nå kollapser dette, og konsekvensene er langt verre for Israel enn for USA».