KRISTIANSAND: En lang serie dokumenter undertegnes av en lang rekke mennesker. Stemningen er nesten uvirkelig, ingen tør slippe jubelen løs. Men alle smiler og Agder Energi AS — Norges tredje største produsent av elektrisk energi med 1000 ansatte, strategisk beliggenhet og ypperlige produksjonsanlegg - ser dagens lys.Det har vært en lang vei. I VAE har eierstriden rast fram og tilbake i uminnelige tider. De siste årene har særlig vært bitre. Selv en voldgiftssak administrert av landets ypperste jurister har ikke ført fram. Litt enkelt uttrykt mener 11 små kommuner at selskapet tilhører Vest-Agders 15 kommuner med like andeler hver, mens de fire øvrige, store blant dem - med Kristiansand i spissen - mener seg berettiget til mer, på bekostning av de andre. Striden har lammet selskapet til de grader at det ikke har kunnet fatte noen beslutning om utbytte, det har vokst seg fett og ganske dorskt.Men alle vil fusjonere. Trangen oppstod ved juletider 1999, da Kristiansand fant ut at det ville selge hele eller deler av sitt heleide KEV. Da ønsket både VAE og AAK å være med - delvis av frykt for å bli stående alene igjen i en grusom verden, delvis fordi alle oppegående så at det ville øke eierverdiene å slå seg sammen. Riktignok hadde AAK også en vond eierstrid å hanskes med, men den var parkert inntil videre.VAE-løsningen som banet vei for fusjonen kom gjennom en elegant hestehandel 29. mai 2000. Stikkord: Sørlandets Kompetansefond. Kristiansand frasa seg ethvert eierskap i VAE, det kommunen ellers ville ha fått ble lagt inn i kompetansefondet, de andre kommunene bidro litt hver, og vips - floken var løst og landsdelen et solid utviklingsverktøy rikere. Så får det heller være at oppfatningene spriker om hvem som bidro med hvor mye.Fredsplikten går ut
I fusjonsprosessen var det lagt inn en fredsperiode, en fredsplikt. Ingen skulle gå ut og selge kraftaksjer før 15. august 2000.Da dagen opprant, var det folksomt eiermøte. «Hva nå?» suste det over benkeradene. Langt baki salen satt Kristiansands rådmann Erling Valvik. Kommunen hans var suverent største eier i Agder Energi med 27,8 prosent, men var åpenbart ikke tiltenkt noen rolle under møtet - på tross av klare meldinger om salgsintensjoner. Valvik var irritert, men inviterte andre med salgstanker til å slå lag.Kristiansand har hele veien hatt en energi-ringrev på sitt lag; Frank Berg fra Arthur Andersen. Han har vært med på en rekke store transaksjoner, kjenner markedet bedre enn de fleste og iverksetter diskrete sonderinger på kjøpersiden. Utover høsten viser det seg også at flere eiere gjerne vil selge. Tidlig i oktober kan Kristiansand notere seg at samtlige 15 kommuner i Vest-Agder og åtte av de 15 i Aust-Agder ønsker å være med ut i markedet. Den sindige styreformannen Aadne K. Mykland misliker situasjonen: «En mote at alle skal selge seg ut. Vi kan stå tilbake uten verk på Sørlandet, og det var slett ikke meningen med fusjonen. Men for all del - eierne bestemmer.» Tillitsvalgte advarer også mot omfang og tempo i salgsbestrebelsene. De vil bygge det nye selskapet i fred.Tonen er satt.Mange interessenter
17. oktober 2000 trommer Kristiansand alle salgsinteresserte kommuner sammen i sin ærverdige bystyresal. 23 av 30 eierkommuner møter opp, pluss eier nummer 31 og nest største enkeltaksjonær - Sørlandets Kompetansefond med sine 5,8 prosent. «Prosjektgruppen» har sett dagens lys, etterhvert blir samtlige eiere med, også de som er skeptiske til å selge. Inne i varmen får de i det minste vite hva som skjer.Frank Berg kan berette at det har vært kontakt med 15-20 mulige kjøpere. Fem til ti vurderes som interessante. Målet er fem konkrete bud. Naturlig nok er det utlendinger med i bildet. Berg målbærer oppdragsgiver Kristiansands syn: «Agder Energi har behov for både kapital og en industriell partner for å kunne utvikle seg videre, eierkommunene har behov for penger til gode og viktige formål.»11. november 2000 er det eiermøte igjen. Den politiske ringreven Kristian Sundtoft fra Lillesand mener at Kristiansands hardkjør er i ferd med å sette andre kommuner i en tvangssituasjon, hvor de frykter å bli sittende igjen med svarteper. Valles ordfører Steinar Kyrvestad er glad for en åpenbar splittelse i Kristiansand AP, pluss at KrF i bystyret bare vil selge en tredel av kommunens aksjer.23. november holder økonomiprofessor (og risørgutt) Victor D. Norman foredrag for Kristiansand bystyre. «Mange tar det for gitt at selskapet er best tjent med dagens eiere. En ganske sær betraktning», mener professoren og provoserer.Lyse offensivt ut
Til nå har Frank Bergs salgssonderinger skjedd med den ytterste diskresjon. Men på den første dagen i julemåneden 2000 skjer noe uventet: Kommunalt eide Lyse Energi AS i Rogaland står fram med sin lyst på Agder Energi. Lyse har utenlandske partnere på gress, derfra kan de få penger til å kjøpe ut de agderkommunene som vil selge, deretter skal det bli fusjon. «Vi har samme utgangspunkt og kjernevirksomhet, og vi supplerer hverandre på nye forretnings- og teknologiområder. Sammen blir vi et slagkraftig konsern og en motvekt til Statkraft», fremholder Lyse-sjefen Eimund Nygaard. Utover det ser nok Lyse det som interessant at Lyse + Agder betyr eiermessig kontroll over Sira-Kvina og store deler av Setesdal. «Jo flere interessenter, jo høyere pris. Men salgsprosessen følger den opptrukne planen fram mot juni 2001», bemerker Kristiansands rådmann Erling Valvik lakonisk.Det første året i det nye årtusen går over i historien. I januar 2001 kommer det som mange hadde ventet på: Blant de 1000 ansatte i Agder Energi er et par hundre overflødige - kanskje. For det jobbes med planer for nye forretningsområder, særlig bredbånd. Det legges også opp til svært romslige sluttpakker.29. januar 2001 blir det klart at to norske og et utenlandsk selskap går videre i budrundene. At de norske er Lyse og Statkraft, skjønner alle. Men det skal vare til midt i februar før Sørlandet får vite hvem den utenlandske er: Electrabel - belgisk kjempekonsern med tette bånd til enda mye større og franske Suez Lyonnaise des Aux. Landsdelens mange EU-motstandere fryser på ryggen, men det går fort over. Belgierne bakker nemlig ut igjen. Da det blir deres uke til å benytte det «hemmelige» informasjonsrommet hos Agder Energi, der hvor alle forretningshemmeligheter legges åpent fram, dukker de ikke opp. Siden hører ingen fra dem. Korrespondansen mellom de gjenværende aktørene føres igjen på norsk.I mars drar Lyses Eimund Nygaard mot sør med sitt formelle tilbud i kofferten. Han skal snakke om fusjon og samarbeid på likeverdig basis med sørlandske eiere som helst vil selge, han kan ikke be sine egne eiere om fusjonsaksept før han har en avtale å vise fram, og på toppen av det hele trenger han penger fra en utenlandsk partner som han ennå ikke vet hvem skal være.Puh!Tidlig i april blir det klart at Lyses konkurrent om Agder-eiernes gunst, Statkraft, får sine penger. På Stortinget avfeies protester og den statlige giganten forsynes med seks milliarder kroner i cash og ti milliarder i lånegarantier. Det burde holde for en tur til Kristiansand. Lyse, for sin del, velger partner. Det blir nordtyske EWE - et i hovedsak kommunalt eid gassdistribusjonsselskap hvor multigiganten EON også har en mindre andel.Det friskner til
11. mai 2001 blir en merkedag i soga. «Prosjektgruppen» presenterer sin konklusjon: Videre forhandlinger med Lyse Energi, bort med Statkraft. Lyse har verdsatt Agder Energi til 14,3 milliarder kroner, vil kjøpe de aksjene som blir til salgs og deretter legge begge selskapene inn i et nytt holdingselskap.Prisen avgjør.Det går et overraskelsens sus over benkeradene i Fønix Kino. De fleste hadde ventet at Statkraft ble den foretrukne. Og skepsisen er åpenbar. Bjarne Ugland, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Kristiansand bystyre og selv en pragmatisk modernist i et ellers ortodokspreget lokallag, er direkte forbannet. «Jeg anbefaler å gå imot hele avtalen», sier Ugland. Han har ingen tillit til Lyse, som han mener har drevet med urent spill.Det siste utdyper han noen dager etter: «For det første prøvde Lyses innleide konsulent Bernt Stilluf Karlsen aktivt å påvirke Stortinget til ikke å gi Statkraft den kapitaltilførselen selskapet ønsket seg, men som det fikk til slutt. For det andre gikk den samme konsulenten direkte på Finansdepartementet for å få innskjerpet og fremskyndet en skatteplikt, nemlig den som oppstår når aksjer i energi-holdingselskaper selges med gevinst. På et tidspunkt så et slikt salg ut til å være veien å gå for å slippe skatt, og fremgangsmåten ville ha gitt Statkraft en fordel overfor Lyse. At løsningen siden ble uaktuell, endrer ikke på min reaksjon på Lyses opptreden», sa en engasjert Bjarne Ugland.Lyses konsernsjef Eimund Nygaard kjente seg imidlertid ikke igjen i beskrivelsen: «Ja, vi benytter Bernt Stilluf Karlsen som konsulent, og ja, han var i samtaler med stortingsrepresentanter om bevilgningene til Statkraft. Det han fremførte, samsvarer med det jeg selv og andre fra Lyse har hevdet ved en rekke anledninger de fire siste årene; at Statkraft er i ferd med å få en altfor sterk posisjon. Selv om bevilgningsdiskusjonen kom akkurat nå, kunne vi ikke la være å hevde det vi mener. Vi er da meningsberettigede og representerer en aktiv bransje!» lød det minst like engasjert fra Stavanger.1. juni 2001 sprekker det. Et lukket eiermøte gir i realiteten ingen begrunnelse på hvorfor forhandlingene avsluttes og kontakten med Statkraft skal gjenopptas, men litt lekker allikevel ut: Det skattemessige ble svært komplisert. Faktisk kunne det se ut til at selv kommuner som ville beholde sine aksjer i Agder Energi AS, måtte ut med skatt. Agder-siden følte at Lyses industrielle hensikter aldri helt kom på bordet, og bytteforholdet for de kommunene som aktet å beholde sine aksjer i et fusjonert Agder/Lyse Energi, ble aldri klart. Tøff lobbyvirksomhet fra Lyse og en del uheldige erfaringer med rogalendinger i det tidligere samarbeidsprosjektet Allianse Data bidro også til skepsisen.Ryktene går om at Bjarne Ugland har vært helt til topps i AP-regjeringen og fått beskjed om at «det skal bli Statkraft». Og Ugland kontrollerer bystyregruppen til Kristiansand AP, som sitter på vippen i spørsmålet om salg.«Det var kontakt med olje- og energiminister Olav Akselsen mens Statkraft var parkert. Jeg så konturene av en Lyse-avtale jeg ikke likte, og som kunne plassere Agder i bakevja. I motsetning til Agder Energi satser både Lyse og EWE mye på gass, dessuten så jeg det slik at det egentlig var EON som stod bak EWE, og at EON ville ta kontroll. Men ministeren var helt klar da jeg spurte om noe kunne gjøres for å bringe Statkraft på banen igjen: «Statkraft er et eget statsforetak med eget styre. Ingen minister skal blande seg inn i hva de gjør», sa han», berettet Bjarne Ugland i ettertid og understreket samtidig sin tro på nødvendigheten av et offentlig styrt og sterkt, norsk alternativ til de utenlandske energigigantene.Bak lukkede eierdører gikk det altså Uglands vei.Statkraft inn igjen
Statkraft var i høyeste grad villig til å ta opp igjen kontakten da Lyse falt vekk. På rekordtid fremforhandlet Frank Berg & Co et nytt tilbud. 8. juni forelå det: En pris som ut fra en velvillig, litt fleksibel definisjon ble satt til 14,4 milliarder kroner, samt en omfattende avtalepakke som skulle holde Agder Energi pent inne under Statkrafts paraply.«Eierne burde takke oss. Vi presset prisen opp» bemerket Lyses Eimund Nygaard da han fikk se tilbudet. Det omfattet kjøp av aksjer fra 34 til 100 prosent i Agder Energi AS, og det forutsatte tilslutning fra minimum to tredeler av aksjene - uavhengig av hvor mange aksjer som ville bli solgt.«Opptrer alle for seg, kan Statkraft plutselig passere 51 prosent og kontrollen være ute av landsdelen», fastslo styremedlem Oddvar Hodne. Offisielt anbefalte styret avtalen, men gjorde også oppmerksom på den magiske grensen.Opprørerne på banen
Dramaets siste akt tar til rundt 11. juni 2001 og tilspisser seg gradvis. «Sørlandets største energikonsern skal i følge flertallet i Kristiansand kommune selges ut av landsdelen til en statlig aktør som i utgangspunktet ikke vil ha samme fokus på utviklingen av Agder som et eierskap bestående av agderkommunene, en statlig aktør som er i ferd med å skaffe seg monopol på kraftsituasjonen i landet. I tillegg tyder signaler gitt av sentrale politiske myndigheter på at det kun vil gå kort tid før også Statkraft, som Statoil og Telenor, vil bli delprivatisert», står det å lese i et brev som «opprørerne» sender Kristiansands ordfører Bjørg Wallevik. I spissen for opposisjonsgruppen står Lyngdals KrF-ordfører Hans Fr. Grøvan - selv opprinnelig kristiansandsgutt. På et eiermøte er han så krass i tonen mot Kristiansands planlagte salg av alle sine 27,8 prosent i selskapet at Bjørg Wallevik repliserer at «Das war eine grausame Salbe», men ellers forsvarer sitt standpunkt.Og Kristiansand står fast, inklusive Bjarne Uglands usedvanlig sammensveiste AP-gruppe. En liten innrømmelse kommer dog: Under et turbulent bystyremøte 27. juni 2001, hvor mindretallet hamrer løs på flertallet for påstått arroganse, ikke-demokratisk saksbehandling og salg av arvesølvet, ender det opp med at kommunen holder tilbake 2,8 prosentpoeng av aksjene. De skal benyttes til majoritetssikring og samordning med de andre kommunene i tilfelle totalsalget blir liggende og vippe rundt 50 prosent.Sommerferien 2001 tar til, men «opprørerne» jobber aktivt for å nå sine mål: Minimum 51 prosent regionalt eierskap, pluss endringer i Statkrafts avtalepakke som gjør det mer attraktivt å bli gjenværende, kommunal aksjonær under Statkraft-paraplyen. Det går på slikt som styresammensetning, salg av fritt omsettelige kontra ikke-fritt omsettelige aksjer, forkjøpsrett, vetorett, pris ved senere salg og lignende. Ferien til tross foregår en omfattende møte- og samtalevirksomhet.Referansegruppen trår til
Tidlig i august begynner det å løsne. «Opprørerne» blir formalisert av styret og konvertert til «Referansegruppen for samordning av aksjesalget i Agder Energi AS», Kristiansand mykner adskillig fordi kommunen innser at hele greia kan velte. Stemningen tilsier nemlig at Statkraft ikke får sine forutsatte to tredelers tilslutning til avtalepakken. Og Statkraft selv gir Referansegruppen et puff fremover når konserndirektør Helge Skudal fastslår at det ikke er aktuelt å forhandle med enkeltaksjonærer på nytt dersom kollektivavtalen ikke kommer i havn. Dessuten er det mye annet de kan bruke pengene sine på. Arendal, som er en betydelig aksjonær, sier at det kan være aktuelt å beholde alle aksjene for å sikre regionalt flertall.Det går en vekkelse over landsdelen.«Vi vil beholde 51 prosent!» lyder det fra alle hold. Kristiansand mykner enda mer, legger ytterligere 2,5 prosentpoeng av aksjene i samordningspotten og deltar like godt sammen med Referansegruppen i en rask serie forhandlingsmøter med Statkraft, delvis på nattestid på Aker Brygge i det august 2001 går mot slutten.Statkraft gir ikke ved dørene. Men giganten ønsker seg Agder Energi. Etter dager med filing på avtaletekstene kan en triumferende Referansegruppe presentere et forhandlingsresultat som riktignok ikke er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige avtalepakken - Statkraft har blant annet gitt fra seg litt innflytelse over utbyttepolitikken, garantert prisnivået for de som ønsker å selge aksjer på et senere tidspunkt, pluss erkjent gjenværende, kommunale eieres rett til å organisere seg - men viktigst av alt er viljen på Agder til å sikre regional kontroll.Natt til fredag 7. september 2001 opprettes kommandosentral hos Agder Energi. 30 kommunestyremøter avholdes i løpet av noen timer, resultatene tikker inn.Den endelige opptellingen viser at Statkraft ender på 45,5 prosent i Agder Energi AS. 11 kommuner selger ikke aksjer i det hele tatt.Stemningen er som på nei-siden i timene etter siste EU-avstemning og et drama er over. Eller? I det disse linjene skrives, er det uklart om Konkurransetilsynet gir transaksjonen sin velsignelse. Sterke krefter, særlig fra industrien, synes Statkraft er i ferd med å bli for dominerende.rune.reinertsen@fedrelandsvennen.no