Svensk påtale­myndighet tror Stig Engström sto bak Palme-drapet

Svensk påtalemyndighet tror avdøde Stig Engström sto bak drapet på Olof Palme i 1986. Siden han er død, avsluttes etterforskningen.

Engström har vært i etterforskernes søkelys lenge, og omtales gjerne som Skandiamannen.

– Jeg ser det slik at vi har kommet så langt som vi kan i etterforskningen, opplyser Palme-gruppens leder, sjefaktor Krister Petersson, onsdag formiddag.

Engström døde i 2000.

– Siden han er død, kan jeg ikke ta ut tiltale mot ham eller sette i gang avhør, sier Petersson.

Rundt 90.000 personer har vært omfattet av etterforskningen. Gjennom årenes løp har drøyt 10.000 personer blitt avhørt, mange av dem flere ganger.

134 personer har gjennom etterforskningens gang sagt at de sto bak drapet. Blant dem tilsto 29 direkte overfor politiet.

I juli 1989 ble Christer Pettersson dømt for drapet, men i en høyere rettsinstans senere samme år ble han frikjent.

Palme-gruppen omtaler etterforskningen som den største i Sverige og sammenligner den med drapet på John F. Kennedy i USA og Lockerbie-saken i Storbritannia.

Daværende statsminister Olof Palme ble skutt og drept i Stockholm 28. februar 1986.

To kuler

Etterforskningsleder Hans Melander forklarte på onsdagens pressekonferanse om spor på åstedet, blant annet om kulen som ble avfyrt mot Palme, og kulen som sneiet kona Lisbeth Palme.

– Kulen er av typen Winchester, og kaliberen er .357 magnum. Kulene er av bly og belagt med kobber, sa Melander.

Imidlertid er det svært få spor på kulene, og de er ødelagt, slik at man ikke kan avgjøre om kulene kommer fra ett og samme våpen, men dette er blitt klarlagt på andre måter, forklarte han.

På forhånd var det spekulert på om Palme-gruppen kom til å legge fram drapsvåpenet, men det kunne de ikke.

Flere spor vurdert

Etterforskerne kan ikke slå fast om Engström handlet alene, eller som del av en gruppe.

Det etterforskerne vet, er at det var til sammen tre personer i nærheten av åstedet da skuddene falt, opplyste Melander, som også tok for seg Sør-Afrika-sporet.

– Sør-Afrika synes jeg personlig er et interessant spor med tanke på at det er et ganske konkret motivbilde. Problemet er at man ikke får fram noe spesifikt. Dessverre finnes det ikke så mye konkret at man kan gjøre så mye ut av det, sa Melander.

Han omtalte også det såkalte politisporet.

– Det handler om enkelte politifolk, politi i grupper, iblant i samarbeid med militære. Heller ikke her finnes det noe konkret som gjør at man kan gå videre på det, sa Melander.

Engström

Engström jobbet i forsikringsselskapet Skandia like ved åstedet. Ifølge en reportasje i Filter i 2018 hadde Engström, via en venn, tilgang til et våpen av samme type som det som ble brukt under drapet.

Han var medlem av en skyteklubb og var kritisk til Palmes politikk. Han hadde også alkoholproblemer og økonomiske problemer.

Engström var et tidlig vitne i etterforskningen, men ble senere utelukket både som vitne og gjerningsmann. Han var ute av etterforskningen i 1987, året etter drapet.

Ifølge Engströms egne opplysninger var han på jobb hele kvelden da drapet skjedde, selv om vitneopplysninger går ut på at han var ute i en periode på drapskvelden. Skandias registreringssystem viser at han stemplet ut klokken 23.19. To minutter etterpå ble Palme skutt og drept rett rundt hjørnet.

– Merkelig oppførsel

Engström oppførte seg merkelig i tiden etter drapet, ifølge Palme-gruppens leder.

– Dagen etter drapet ba han blant annet sin arbeidsplass i Skandia om tidspunktet for når han hadde stemplet ut av kontoret, og han sa at politiet og mediene var etter ham, sa Petersson.

Samme dag ringte Engström til politiet for å fortelle om beskrivelsen av den mistenkte gjerningspersonen. Engström oppga en annen beskrivelse enn det andre vitner hadde gjort. Han kontaktet deretter Svenska Dagbladet for å bli intervjuet.

Øyenvitner beskrev en mann som stemte med signalementet på Engström, flykte fra stedet der Palme ble drept. Mannen hadde på seg caps, mørk frakk og bar på en veske, har noen øyenvitner fortalt.

Det stemmer med hvordan Engström var kledd den kvelden. Ingen andre vitner har kunnet fastslå Engströms egen beskrivelse av hvordan han selv opptrådte på åstedet, påpeker Palme-gruppen.

Kritikk av etterforskningen

Etterforskerne mener enkelte av øyenvitnene ikke har fått den oppmerksomheten som de fortjente, og på pressekonferansen viste Petersson til et såkalt promemoria fra 1987, der Engström avskrives fra etterforskningen. Der konkluderes det med at mannen som ett av øyenvitnene så på åstedet, etter all sannsynlighet ikke var Engström, men en som lignet på ham.

– Den inneholder konklusjoner som vi ikke begriper hvordan man har kommet fram til, sier Petersson, som kaller innholdet i notatet for «forunderlig».

Expressens krimreporter Fredrik Sjöshult mener onsdagens konklusjon betyr at den tidligere fasen av etterforskningen får strykkarakter.

– Engström har hele tiden vært del av etterforskningen, påpeker Sjöshult.

I de første tiårene av etterforskningen har etterforskerne likevel klart å overse ham, ifølge krimreporteren.

Olof Palmes sønner Joakim, Mårten og Mattias er skuffet over at det mangler teknisk bevis som kan fastslå hvem som drepte faren, men kaller konklusjonene til Palme-gruppen overbevisende.

– Hadde vi på den tiden visst det vi nå vet, ville Engström ha vært pågrepet, opplyste Palme-gruppen i sin oppsummering onsdag formiddag.

Forsvant ut i 1987

Etterforskernes interesse for Stig Engström døde ut allerede i 1987, opplyser Palmegruppen.

Palmegruppens leder Krister Petersson viser til et såkalt promemoria fra 1987, der Engström avskrives fra etterforskningen, noe Petersson mener er «oppsiktsvekkende».

Der konkluderes det med at mannen som ett av øyenvitnene så på åstedet, etter all sannsynlighet ikke var Engström, men en som lignet på ham.

Palmegruppen uttrykker forundring over hvordan politiet kunne komme fram til konklusjonene i notatet som ble laget året etter drapet.

Krimreporter gir stryk-karakter

Påtalemyndighetens konklusjon i Palme-saken betyr at den tidligere fasen av etterforskningen får strykkarakter, mener Expressens krimreporter Fredrik Sjöshult.

– Engström har hele tiden vært del av etterforskningen, påpeker Sjöshult i Expressen.

I de første tiårene av etterforskningen har etterforskerne likevel klart å overse ham, ifølge krimreporteren.

Palmes sønner: Overbevisende

Olof Palmes sønner er skuffet over at det mangler tekniske bevis som kan fastslå hvem som drepte faren, men kaller konklusjonene til Palmegruppen overbevisende.

– Redegjørelsen om vitneforklaringene og bevismaterialet rundt drapsstedet er for oss overbevisende når det gjelder påtalemyndighetens vurdering i skyldspørsmålet og utpekingen av gjerningsmann, skriver de tre sønnene, Joakim, Mårten og Mattias, i en felles uttalelse.

Svenske etterforskere har konkludert med at den såkalte Skandiamannen, Stig Engström, trolig er mannen som drepte Palme.

– Mot denne bakgrunnen ser vi det som en rimelig beslutning å avslutte etterforskningen. Vi er selvfølgelig skuffet over at konkluderende teknisk bevis ikke kan legges fram, skriver sønnene.