– Vi lærer best gjennom å gjøre. Likevel er forelesninger fortsatt den vanligste undervisningsformen.
Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i forbindelse med at Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) nå utlyser 50 millioner kroner i støtte til utvikling av såkalte studentaktive læringsformer ved de høyere lærestedene.
Nybø sier Norge «trenger mer nyskapende undervisning som er tett på arbeidslivets behov, og utnytter mulighetene i ny teknologi». Slike læringsformer kan for eksempel være prosjekt- eller teambasert læring, praksis, feltarbeid, ulike former for omvendt undervisning, eller at studentene er involvert i forskningsarbeid.
Forskning viser at slike læringsformer fremmer engasjement, refleksjon og dybdelæring blant studentene, heter det i pressemeldingen fra direktoratet, som ble startet i 2018 «for å gi høyere utdanning et kvalitetsløft».
Dette er andre år på rad at universiteter og høyskoler kan søke om slik støtte til å utvikle nye måter å undervise studentene på. I fjor fikk for eksempel Universitetet i Agder 4,5 millioner kroner til å teste ut prosjektet «Serious Games i høyere utdanning» – som omfatter å bruke et nettbasert spill for å lære prosjektledelse.
– Jeg opplever at mange universiteter og høyskoler er ivrige og fremoverlente. Samtidig er det store variasjoner mellom studiesteder og fag. Derfor håper jeg at mange søker om penger til å utvikle nye måter å organisere undervisningen på, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
For 2019 søkte 75 universiteter og høyskoler, der 12 mottok midler.
Ifølge Studiebarometeret mener bare halvparten av studentene mener undervisningen er lagt opp til at de skal delta aktivt, mens mange også mener at lærestedene ikke utnytter potensialet i digitale verktøy godt nok.