Det bekrefter støttegruppens leder Trond Blattmann til Aftenposten. Styret skal ta opp og drøfte hvordan de skal forholde seg til saken. Styret i støttegruppen består av 11 personer. Samtidig skal de involvere alle fylkeslederene i støttegruppen i diskusjonen om en juridisk utredning.

Etter at Aftenposten for halvannen uken siden skrev at et tyvetall av de etterlatte Utøya-familiene nå vil ha vurdert mulighetene for å gå til erstatningssøksmål mot staten eller privat straffesak mot politiet, har flere familier sluttet seg til initiativet. Nå har etterlatte til i underkant av 30 av de 69 drepte på Utøya meldt sin interesse for å høre mer.

Uavhengige advokater

De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar og få vurdert de ulike rettsspørsmålene etter myndighetenes håndtering ettermiddagen 22. juli 2011. Et av de sentrale avklaringene som må til er om de etterlatte får samlet nok penger til å engasjere juridiske tungvektere og advokater som er uavhengig av saken og ikke har noen egeninteresser, for å utrede grunnlaget for følgende juridiske spørsmål:

En privat straffesak mot ansatte i politiet som kan ha utvist grov uforstand i tjenesten. Her vises det i sin helhet til de vurderingene som politiet gjorde 22. juli.

Erstatningssøksmål mot staten for økonomiske og ikke-økonomisk tap.

Når en eventuell utredning er ferdig, vil man ta stilling til om det er grunnlag for å fremme et søksmål og eventuell privat straffesak.

— Naturlig

— Mitt syn er at de etterlatte trenger å få dette utredet. Det er viktig å avklare ansvarsforholdet på en seriøs måte. Med 22. juli-kommisjonens rapport som bakteppe og med kunnskap om de enorme tap som er lidd, vil dette være naturlig, har advokat Mette Yvonne Larsen tidligere sagt til Aftenposten.

Aftenposten har vært i kontakt med flere av de etterlatte som nå vurderer å bli med på initiativet for en juridisk utredning. De bekrefter prosessen, men vil ikke kommentere saken nå.

Mange av de etterlatte skal ha blitt styrket i troen på at det er nødvendig med søksmål, etter å ha sett hvordan Stortinget behandlet 22. juli-saken. Likevel sier flere av familiene at de vil tenke seg nøye om før de går med på et søksmål fordi det vil være en personlig belastning. Samtidig er det flere som mener 22. juli-kommisjonens rapport allerede gir et sterkt nok grunnlag for søksmål.

Sviktet

Det viktigste grunnlaget for utredningen av eventuelle søksmål vil være nettopp 22. juli-kommisjonens rapport, som ble lagt frem av kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv i august i fjor.Kommisjonen var krystallklar i sin kritikk:

Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet.

En raskere politiaksjon var reelt mulig.

Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere på dagen den 22. juli.

Politiet var på plass ved Utvika på landsiden ved Utøya allerede klokken 17.52. Men først klokken 18.34 ble terroristen pågrepet på Utøya. Kommunikasjonssvikt, svak ledelse, manglende ressurser og en rekke feil underveis i operasjonen er siden avdekket.

Hvem kan saksøkes?

19 ungdommer ble drept på Utøya i perioden fra ca. klokken 18.13 og frem til pågripelsen klokken 18.34. Mange av de etterlatte som nå vurderer en eventuell rettssak, mistet sine barn i dette tidsrommet.

Et av de viktigste spørsmålene for en juridisk utredning vil være hvem et eventuelt sivilt søksmål skal rettes mot. De etterlatte har flere alternativer: Justisdepartementet, Politidirektoratet, politimestrene, politisjefene som ledet operasjonene, eller eventuelt enkelte tjenestemenn. Dette er noe en eventuell juridisk utredning vil ta stilling til.