Avslutningen på professor Arild Sæthers 40 års lange karrière som en internasjonalt kjent og fremtredende forsker i økonomisk idéhistorie ble annerledes enn han hadde drømt om.

I 2010 fikk Sæther et festskrift da han fylte 70 år. Her ble det fremhevet hvordan han hadde vært med på å bygge opp økonomimiljøet ved Universitetet i Agder til å bli et av de mest anerkjente i landet, skriver Aftenposten.no.

— Jeg hadde aldri trodd at noe som dette kunne skje. Selv kan jeg ikke gjøre annet enn å le av dette, men egentlig er det helt tragisk for alle involverte, sier Sæther til Aftenposten.

Nyansatt forsker oppsagt

Historien om professoren som ble kastet ut av kontoret, startet i februar 2012. Sæther engasjerte seg i saken til en ung, nyansatt forsker, som kjempet for å beholde jobben.

To kolleger hadde klaget på forskeren i et fire siders notat, hvor de kritiserte hans forelesninger for blant annet å være for bundet til manus.

Universitetsledelsen brukte notatet som grunnlag for å reise oppsigelsessak. De ble også vist til at de mente forskeren fremsto som "kverulerende" fordi han hadde stilt spørsmål ved foreslått arbeidsbelastning og arbeidsoppgaver.

Sendte e-poster . . .

Professoren ba om å få snakke med ledelsen, og 28. februar hadde han møter med sine sjefer. Her forsvarte han den unge forskeren som han selv hadde vært med på å ansette, og ga uttrykk for at han mente var både meget dyktig og på god vei til å bli en bra foreleser.

Sæther opplyste også at kollegaen som hadde startet prosessen mot forskeren noen måneder tidligere, hadde forsøkt å få Sæther til å fjerne to andre ansatte. På det tidspunktet var Sæther instituttleder.

Sæther mente kollegaens fremgangsmåte var trakassering og mobbing, og viste til at han året før hadde varslet fakultetsledelsen om dette.

Oppsigelsesprosessen fortsatte, og 22. mars sendte Sæther en ny mail til ledelsen. Her ga han ga uttrykk for at den nye saken var en hjerteskjærende behandling av en dyktig og motivert nytilsatt, som nettopp var flyttet til byen med familien for å være med å bygge opp et nytt studium.

. . . og ble kastet ut

Dagen etter ble Sæther innkalt til møte på sjefenes kontor.

— Møtet startet med at jeg fikk beskjed om at jeg måtte flytte ut av kontoret, forteller Sæther. Han skulle ut av kontoret med en ukes varsel "av hensyn til andre ansatte".

Sæther sier også at han fikk beskjed om at ledelsen ikke anså hans mailer og muntlige henvendelser som varsling, men som spredning av sensitiv informasjon om kolleger.

— Jeg var så blåøyd at jeg ikke hadde drømt om å bli behandlet på denne måten. Jeg hadde utelukkende varslet til personer i ledelsesfunksjoner og tillitsvalgte, og gitt uttrykk for det jeg mente var nok en trakasseringssak, sier Sæther.

— Jeg hadde heller ikke trodd at det kunne iverksettes represalier mot meg, stikk i strid med Arbeidsmiljøloven.

Nå står han uten kontor og jobb ved Universitetet, og forsker for andre institusjoner.

Klaget til sivilombudsmannen

Sæther har gjentatte ganger bedt om å få innsyn i hva som er grunnlaget for at ledelsen mener han skal ha spredd sensitiv informasjon. Det har han ikke fått svar på.

Han har heller ikke fått støtte fra hverken universitetsdirektør, rektor eller styret ved Universitetet i Agder.

Nå har han bedt Sivilombudsmannen vurdere behandlingen av ham.

Sæther viser til at han har status som varsler, og mener utkastelsen av ham var en ulovlig represalie etter arbeidsmiljøloven.

— Konflikter kan oppstå alle steder, men det er trist at det skal gå så langt. Det er ikke rart at folk er redde for å kritisere ledelsen når de ser at slikt som dette skjer, sier Sæther.

Selve oppsigelsessaken mot den unge forskeren kommer opp i mai. I februar vant forskeren over Universitetet i Agder i sak i lagmannsretten i spørsmålet om han hadde rett til å stå i stillingen til oppsigelsen blir rettskraftig. Universitetet ble idømt saksutgifter for 256 000 kroner.

Universitetet: - En personalsak

- Denne saken ligger på universitetsdirektørens bord, og dermed har jeg ingen anledning til å kommentere den, sier dekan Sigbjørn Sødal ved fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Universitetsdirektøren ønsker heller ikke å kommentere saken om professor Arild Sæther.

- Dette er en personalsak. Vi kan ikke kommentere en slik sak, sier assisterende universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen.

- Svært sjeldent med reaksjoner mot varslere

- Det er svært sjelden vi hører historier om at ledelsen avviser at en varsler faktisk er en varsler, sier advokat Erling Grimstad i revisjons- og rådgivningsvirksomheten BDO, som siden 2007 har håndtert nærmere 1000 varslingssaker i norske bedrifter og selskaper.

-  I disse sakene har vi knapt vært bort i et eneste eksempel hvor en varsler blir utsatt for represalier, sier Grimstad.

Han understreker at han ikke kjenner til saken ved Universitetet i Agder, men uttaler seg generelt.

- Det er alltid mange elementer i slike saker. Men det ligger i varslingens natur at dersom du varsler om noe du mener er et regelbrudd, mobbing eller trakassering, så må du også si noe om forhold ved arbeidsplassen som er sensitive eller taushetsbelagte, sier Grimstad.

Arbeidsmiljøloven ble endret i 2007 for å gi varslere bedre vern.

- De fleste arbeidsgivere er i dag ekstra forsiktige med å gjøre noe overfor varslere fordi det kan oppfattes som represalier, sier Grimstad.