BURMA: Etter sju år i husarrest er Aung San Suu Kyi omsider satt fri av militærjuntaen i Burma. Lørdag ettermiddag kunne opposisjonslederen og nobelprisvinneren, av mange ansett som håpets symbol i Burma, hilse tusenvis av jublende tilhengere som hadde samlet seg foran porten til huset hennes.

– Det er en tid for stillhet, og det er en tid for å snakke. Vi må arbeide sammen for å nå våre mål, var den 65 år gamle opposisjonens førstedames budskap til folket.

Deretter stilte hun krav om at alle landets 2.200 politiske fanger må løslates.

Bekymret

Verdenssamfunnets reaksjoner på løslatelsen lot ikke vente på seg, men jubelen ble fulgt av bekymringer for om militærjuntaen vil begrense Suu Kyis politiske arbeid.

Langvarig støttespiller for demokratibevegelsen i Burma, Kjell Magne Bondevik, er blant de mange som er avventende glad etter løslatelsen.

– En av grunnene til at Suu Kyi blir løslatt nå, er at juntaen åpenbart ikke har funnet noe nytt påskudd for å holde henne innesperret etter at fristen for husarresten utløp. Den andre er at generalene trolig ser seg tjent med det, fordi de bedrer sitt omdømme i de andre asiatiske landene. Men det er ingen grunn til at den demokratiske verden skal la seg blende av dette, sier Bondevik til NTB.

Torde ikke reise

Suu Kyi torde ikke reise til Norge for å motta nobelprisen i 1991 av frykt for at hun ikke ville få reise inn i landet igjen. Nå vil Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, forsøke å få henne til Oslo så raskt som mulig, slik at hun kan holde nobelforedraget sitt, slik flesteparten av de andre nobelprisvinnerne har gjort i forbindelse med overrekkelsen av prisen.

Jagland inviterer Suu Kyi til Oslo, og ber samtidig juntaen i Rangoon garantere at hun får reise inn i Burma igjen, dersom hun i det hele tatt får reise til Norge.

– Jeg regner med at hun ikke vil reise ut av Burma uten en slik garanti, sier Jagland.

«Helt fri»

Ifølge en uttalelse fra militærregimet i Burma lørdag er Suu Kyi nå «helt fri» uten betingelser. Det gjenstår å se om hun i praksis får nyte godt av denne friheten, slik at hun kan reise ut og inn av hjemlandet som hun ønsker. Mye tyder på at det kan være i generalenes interesse å stenge henne ute.

USAs utenriksminister Hillary Clinton ber om at opposisjonslederen får frie tøyler.

– USA ber om at Burmas ledere garanterer at Aung San Suu Kyis løslatelse er betingelsesløs, sånn at hun kan reise, forenes med likesinnede burmesere, uttrykke sine meninger og delta i politiske aktiviteter uten restriksjoner, sa Clinton lørdag.

Politiske fanger

Amnesty International mener verden ikke må la seg lure til å tro at Suu Kyis løslatelse endrer diktaturet i Burma, og ber om at innflytelsesrike nasjoner øker presset på militærjuntaen. Menneskerettsorganisasjonen krever at de over 2.000 samvittighetsfangene i burmesiske fengsler løslates umiddelbart.

Blant de mange verdenslederne som også stilte seg bak Suu Kyis første ønske, var FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Ban, som over lang tid har vært en hard kritiker av generalene i Burma, ba om at militærjuntaen følger opp Suu Kyis løslatelse ved å slippe fri alle politiske fanger i Burma. Han påpekte at demokrati forutsetter at samtlige av Burmas innbyggere kan ta del i det politiske liv.

Legitimitet

Suu Kyi har tilbrakt 15 av de siste 21 årene i husarrest og har ikke opplevd en eneste dag i frihet siden mai 2003. I 1989 ble hun arrestert første gang. Året etter fikk partiet hennes NLD overraskende en overlegen seier i valget på ny nasjonalforsamling. Men landets militære junta, ledet av general Than Shwe, annullerte resultatet og nektet å gi fra seg makten.

Nå mener mange at de løslater Suu Kyi for å bedre Burmas forhold til omverdenen. Men Suu Kyi kan også undergrave juntaens arbeid. Fredsprisvinneren har hatt evnen til å samle millioner av burmesere tidligere.